DRAMAUNDERVISNING I GRUNNSKOLEN
Praktisk, handlingsorientert, fysisk aktiv dramaundervisning gir motivasjon, mestring, læring og utvikling
Regjeringen vil gjøre skolen mer praktisk og variert i alle fag.
Dramaundervisning er handlingsorientert, praktisk og fysisk aktiv læring som aktiviserer hele eleven samtidig: det kognitive, kropp, sanser og følelser.
Dramaundervisning levendegjør skolens fagstoff i kraft av elevenes egen kropp, stemme og forestillingsevne. Situasjoner spilles ut av elevene, men blir ledet og strukturert av læreren, og er knyttet til temaer elevene skal lære om i skolen. Slik kan dramaundervisning bidra å bygge bro mellom fag og forsterke læring.
Det er et stort mulighetsrom for å gi elever mer dramaundervisning enn de får i dag i grunnskolen, ved å innføre dramafaget lokalt på den enkelte skole (10%-regelen) og å bruke mer dramaundervisning som uttrykk og læringsform i andre fag og tverrfaglige temaer. Har dere lite dramaundervisning på skolen – ta initiativ for å få mer! Drama- og teaterpedagogene har tiltak for inspirasjon og kompetanseutvikling for lærere. Vi driver nettverket dramaundervisning i grunnskolen, tilbyr læringsressursen DRAMALÆRING med steg-for-steg oppskrifter som eksempler på dramaundervisning innen en rekke temaer og skoleturnéer, arrangerer ukentlig programserien SceneFolk på Zoom og utgir DRAMA – nordisk dramapedagogisk tidsskrift.
Dramafaget på timeplanen utprøvd over mange år på Osloskoler
Syv Osloskoler har innført dramafaget på noen trinn ved å endre på fag- og timefordelingen lokalt.
Flere modeller er i bruk. Elevene har for eksempel én time drama i uka på 5.-7. trinn. Undervisningstid omfordeles fra fysisk aktivitet/norsk/musikk.
En rektor, dramalærere og elever fra flere av skolene med dramafaget på timeplanen forklarer mer i filmen (4 min) Det mangler ETT praktisk og estetisk fag
Her kan dere se eksempler på dramatimer på 5.-10. trinn i flere korte filmer fra klasserom i Oslo, Bergen, Harstad, Notodden og Lørenskog, der elever forklarer hva og hvordan de lærer gjennom dramaundervisning.
Hva lærer elevene av dramaundervisning:
-
- Kommunikasjonstrening – muntlige ferdigheter
Muntlig kommunikasjon går igjen som en grunnleggende ferdighet elevene skal trene på i flere fag og tverrfaglige temaer (LK20), men er den prioritert godt nok? Alt for mange elever gruer seg til å presentere for klassen. Vi mener veien å gå er å bygge trygghet gjennom kommunikasjonstrening utenfor selve presentasjonsformen. Gjennom dramaundervisning får elevene trygge rammer til å trene på, prøve ut og erfare ulike måter å kommunisere på. Stemmebruk og kroppsspråk inngår i dette. Slik kan dramafaget på en særskilt måte bidra til å utvikle muntlige ferdigheter og motivere til å ta ordet. - Fysisk aktiv læring samtidig som tematikk utforskes
Dramafagets arbeidsmåter er praktiske og estetiske på en måte som aktiviserer hele mennesket: kognitivt, sanselig, følelsesmessig og kroppslig. Det er en kjærkommen avveksling for elever som rapporterer om mye skjermtid og stillesitting, i en skolehverdag der det fysiske aktivitetsnivået er redusert – og der mange elever kjeder seg. Å innføre dramafaget på noen trinn én time i uka, vil bidra til å gjøre undervisningen fysisk aktiviserende for alle elevene, samtidig som de utforsker et tema. Elevene lærer gjennom å fysisk og mentalt levendegjøre situasjoner og personer innenfor den fiksjonen som utforskes. Denne formen for læring er særskilt for dramafaget. De handler, reflekterer, føler og opplever i en og samme prosess. Dermed får de erfaringer som de kan bruke i refleksjon og diskusjon rundt lærestoffet, eller også som en impuls som gir idéer til skriving. - Utforsking av egne og andres perspektiver – innlevingsevne og empati
I dramafaget gjøres perspektivbytter, som gir mulighet for å sette seg inn i andres livssituasjoner for å erfare og lære. Elevene kan bruke egne erfaringer i spillsituasjoner, eller de kan prøve ut roller som ligger langt fra deres egen virkelighet. Perspektivskift vil kunne utvikle deres relasjonelle kompetanse, empati og evne til å forstå hva andre mennesker tenker og føler. Se eksempler på dette i intervjuer med elever fra 6. trinn i dramatimen Et møte med krig 06:00-06:35
“Å bruke drama er helt sånn annerledes enn hva jeg er vant til. Så det er sånn annerledes enn å gjøre det samme hver eneste dag, man endrer jo perspektivet på hvordan man lærer”
Elevstemme 9. trinn i dramatimen Anna Gørbitz vil ikke! (01:37-01:56) - Lek
Dramafaget springer ut fra menneskets rollelek som en del av deres læring og utvikling, og den flere tusen år gamle kunstformen teater. I Utdanningsforbundets podcast Lærerrommet episode #101 «Mer lek i skolen, hvordan?» (26:35) gir hjerneforsker og professor Per Brodal råd om å ta inn dramaundervisning i skolen for læring gjennom lek som knytter sammen, og understreker at dette vil være viktig også når man kommer opp på høyere trinn. I fagboka Lek og læring i et nevroperspektiv (Lunde & Brodal, 2022, s. 68-69) slås det fast at hvis vi ønsker å stimulere til utvikling av kreativitet, er sannsynligvis det beste vi kan gjøre å legge til rette for rollelek. Rolleleken inneholder divergent tenkning – det at man danner varierte idéer ved å assosiere fritt rundt et problem. Rolleleken inneholder også fantasi og fleksibilitet, og stimulerer til å uttrykke og regulere følelser. Videre beskrives det hvordan lek aktiverer det som med et begrep fra hjerneforskning kalles viktighetsnettverk i hjernen, som er sentralt for læring. Denne sammenhengen mellom rollelek og læring, og lek som aktiviserer viktighetsnettverk er så viktig at dette må løftes frem som noe Kunnskapsdepartementet går grundig inn i – med tanke på hele elevmassen.
Rollelek inngår i kjernen av dramafaget. Evalueringen av seksårsreformen viser at den typen lek det er lite av i skolen nå er nettopp rollelek, og vi har grunn til å tro at det gjelder også på høyere trinn. Se eksempel på rollelek i film fra dramatime her (00:35-01:20) - Tverrfaglig læring og levendegjøring som bygger bro mellom fag Dramatimer er egnet for å ha en tverrfaglig tilnærming, der temaer settes inn i en ramme for utforsking. En dramatime handler alltid om noe, og dette «noe» er viktig i skolesammenheng. Slik kan dramafaget bygge bro mellom fag, forsterke læring og bidra til dybdelæring.Dramafaget er egnet til undervisning i de tverrfaglige temaene demokrati og medborgerskap og folkehelse og livsmestring. Se korte beskrivelser av hvordan konkretisere arbeid med store ord som «livsmestring» og «medborgerskap» i blå bokser her:
– Undervisningsforløpet PRESS
– Undervisningsforløpet Utvandrerne
Dramafaget levendegjør skolens fagstoff i kraft av elevenes egen kropp, stemme og forestillingsevne. Det være seg å dra tilbake til en fjern fortid og møte Aristoteles, dra til 1800-tallet og inn i en familie i Norge der foreldrene vil gifte bort datteren mot hennes vilje eller reise til et sted der det er krig. Levendegjøring av tematikker som kan hentes fra en rekke fag og arbeides med tverrfaglig i en dramatime er en engasjerende måte å lære på, som vil kunne bidra til økt motivasjon for de samme temaene også ut over dramatimene. - Skapende arbeid og elevmedvirkning
Dramafaget spenner fra utforskende aktiviteter uten et publikum i klasserommet, der situasjoner, dilemmaer og perspektiver undersøkes gjennom spill og fiksjon – til teaterforestillinger/visninger for et publikum. Faget vil sterkt kunne bidra til skaperglede, engasjement og utforskertrang i overordnet del av LK 20. Elevene får medvirke og være med å skape selv i gruppeprosesser. Alle blir ansvarliggjort og lærer seg å samarbeide i kreative prosesser. Det kan ha en motiverende kraft, som også kan gi ringvirkninger til læringsmiljøet og andre mer teoritunge skolefag. - Tilpasset undervisning
Gjennom dramafaget levendegjøres innholdet man jobber med, og løftes opp fra læreboka eller skjermen og ut «på gulvet». Når lærestoffet gjøres tilgjengelig på den måten legges det til rette for deltakelse i timen for alle. Det er motiverende å kunne få uttrykke seg kreativt gjennom en annen uttrykksform enn de det ellers legges opp til at man skal bruke i skolen. - Skolemiljø, fellesskap og trivsel
Ungdataundersøkelsen viser at andelen jenter som rapporterer om mange psykiske plager har økt fra 16 prosent i 2010-12 til 25 prosent i 2021. 25 % av elevene gruer seg ofte til å gå på skolen. Punktene er trukket frem i KDs faktaboks her Dette er alarmerende tall, som peker på behov for å prioritere å gi plass til å bygge fellesskap og å bli kjent på nye måter på tvers av skillelinjer som oppstår i skolen. Hvis dramafaget innføres, vil elevene utforske, uttrykke seg og oppleve i gruppeprosesser, praktisk “på gulvet”, samtidig som de jobber med temaer som er relevante for ulike fag. Denne måten å samarbeide på, i stadig nye konstellasjoner, styrker relasjonene i klassen, gjør at elevene blir bedre kjent og bidrar til å bygge trygge klassefellesskap. Elevene viser andre sider av seg selv på en måte som skiller seg vesentlig fra f.eks. ballidrett, stafetter, turer, sang, dans og samspill på instrumenter. Hør på hva elever som har deltatt i dramatimer selv sier:“Jeg tror vi hadde hatt et bedre fellesskap mellom elever og sånt, mere venner, vi hadde snakket med flere personer som vi kanskje ikke kjenner så mye”
Elevstemme 8. trinn i dramatimen Kampen om fellesskap 03:00-03-17
- Kommunikasjonstrening – muntlige ferdigheter
……………………………………………………………………………………………………………
Det mangler ett praktisk og estetisk fag i grunnskolen: dramafaget
Regjeringen vil gjøre skolen mer praktisk og variert. Når det gjelder de praktiske og estetiske fagene i grunnskolen, bør det i prosessen Kunnskapsdepartementet og Stortinget er i gang med gjøres en grundig vurdering av hvorfor musikk og kunst og håndverk er valgt ut til å gå i 10-årige løp, mens dramafaget ennå ikke har fått en plass i fag- og timefordelingen. Det mangler ett praktisk og estetisk fag i grunnskolen: dramafaget. Forskning som kunnskapsgrunnlag for å innføre dramafaget finnes i stor skala. Ved å gjøre en justering av fag- og timefordelingen for å gi plass til dramafaget på noen trinn, vil ikke timetallet for elevene øke.
Drama- og teaterfaget springer ut fra menneskets rollelek som en del av deres læring og utvikling, og den flere tusen år gamle kunstformen teater. I skolen vil innføring av et drama- og teaterfag på noen trinn gi elevene praktisk læring gjennom både dramaundervisning – og teaterundervisning. Det er overlapp mellom disse betegnelsene. Begrepene «dramaundervisning» og «dramafag» dekker begge deler, og derfor brukes gjerne «dramafaget» eller «drama» om faget i skolesammenheng. Kulturskolen tilbyr vanligvis teaterdelen av faget, der en form for teaterforestilling/visning og det man lærer av prosessen og kropps- og stemmebruk er målet. Av den grunn kalles fagtilbudet som oftest «teater» i kulturskolen.
Dramafaget i grunnskolen internasjonalt
En rekke land har fornyet tradisjonen med å ha kun musikk og kunst og håndverk som estetiske fag i skolen. I Norden har Island innført dramafaget i grunnskolen, andre eksempler er Irland og Australia.
Kort historikk – drama i læreplanverket
Dramaundervisning har en lang tradisjon i norskfaget. Med Fagfornyelsen ble dette usynliggjort i læreplanverket. Læreplangruppen i norsk ønsket å ha tydelige dramafaglige kompetansemål på alle trinn. Alle disse ble byttet ut med svært åpne begreper som “andre kreative måter/aktiviteter/uttrykk” av Utdanningsdirektoratet. Denne usynliggjøringen reduserer sannsynligheten for at elever møter dramaundervisning som en del av norskfaget, og det fører til store forskjeller avhengig av hvilken lærer man har.
Men mulighetsrommet er der fortsatt under de åpne begrepene – er du lærer så ta muligheten i bruk. Drama- og teaterpedagogene bidrar gjerne med inspirasjon og kompetanseutvikling. Vi har gratis tilgjengelig læringsressurs utviklet med midler fra Utdanningsdirektoratet, nettverk, ukentlig programserie SceneFolk på Zoom, fagtidsskriftet DRAMA, kurs og andre aktiviteter.
