Et møte med krig (6.-10. trinn)
Målgruppe: 6.-10. trinn
Tid: 2,5 timer
Aktuelle fag: norsk, samfunnsfag, KRLE, tverrfaglige temaer demokrati og medborgerskap og folkehelse og livsmestring
Læringsutbytte for elevene:
Elevene går i dybden på temaet krig ved å leve seg inn i situasjoner og ta perspektivet til innbyggere i et land med krig. Dette vil kunne bidra til å utvikle empati og forståelse for situasjonen.
Dramafagets uttrykk og læringsprosesser i Et møte med krig aktiviserer tanker, følelser, fysiske og verbale uttrykk samtidig. Gjennom intervju med rollefigurer, frysbilder/tablåer med replikker, situasjoner som spilles ut og skriving i rolle, får elevene trening i muntlige og skriftlige ferdigheter innen en ramme som engasjerer. Ved å arbeide slik får elevene vist flere sider av seg selv, og de lærer og erfarer hvordan de kan samarbeide på ulike måter.
Utstyr og forberedelser:
- Vise tegning på tavle/vegg steg 1 (se materiell)
- Prosjektor
- Musikkavspiller
- Musikkforslag: Theme from Schindler’s List
- Skriveark og blyanter til skriving i rolle, steg 13
- Rydd klasserommet slik at pultene og stolene er stilt inn til veggen, og dere har et åpent rom dere kan jobbe i. Pulter og stoler langs veggen brukes i steg 13
Kompetansemål etter 7. trinn
- Lytte til og videreutvikle innspill fra andre og begrunne egne standpunkter i samtaler
- Leke med språket og prøve ut ulike virkemidler og framstillingsmåter i muntlige og skriftlige tekster
- Beskrive, fortelle, argumentere og reflektere i ulike muntlige og skriftlige sjangre og for ulike formål
Kompetansemål etter 10. trinn
- Informere, fortelle, argumentere og reflektere i ulike muntlige og skriftlige sjangre og for ulike formål tilpasset mottaker og medium
- uttrykke seg i ulike sjangre og eksperimentere med sjangre på kreative måter
Muntlige ferdigheter
Fra læreplan:
Muntlige ferdigheter i norsk er å kunne samhandle med andre gjennom å lytte, fortelle og samtale. Det innebærer å bruke retoriske ferdigheter og å uttrykke seg hensiktsmessig i ulike spontane og forberedte kommunikasjonssituasjoner, inkludert å kunne planlegge og framføre ulike typer muntlige presentasjoner tilpasset mottakerne.
Muntlige ferdigheter og dramafagets uttrykk og læringsformer:
Elevene får gjennom drama-aktiviteter som å legge tanker og replikker til frysbildeserier, rolleintervju og å skape små spill, trening i å uttrykke seg muntlig i ulike kommunikasjonssituasjoner mens de samarbeider med andre. Gjennom å ta perspektivet til innbyggere i et land med krig, utvides repertoaret av kommunikasjonssituasjoner. Elevene får også trening i å planlegge og fremføre/ha visning for klassen.
Å kunne skrive
Fra læreplan:
Å skrive er også en måte å utvikle og strukturere tanker på og en metode for å lære. Norsk har et særlig ansvar for opplæringen i å kunne skrive. Utviklingen av å kunne skrive i norsk går fra den grunnleggende skriveopplæringen til å planlegge, utforme og bearbeide tekster i ulike sjangre og tilpasset formål, medium og mottaker.
Skriving og dramafagets uttrykk og læringsformer:
Gjennom drama-aktiviteten skrive i rolle, kombineres det å ta en annen persons perspektiv som blant annet kan bidra til å utvikle forståelse og empati – og det å få en impuls til å skrive med en annen stemme enn sin egen.
Undervisningsforløpet vil være en god inngang til å arbeide videre med kompetansemål relatert til temaet krig. Ved å gå inn og ta andres perspektiv gjennom drama-aktiviteter skapes et engasjement som kan åpne opp for en dypere forståelse for tekster og oppgaver knyttet til kompetansemål som følger under her.
Kompetansemål etter 7. trinn:
- reflektere over kvifor konfliktar oppstår, og drøfte korleis den enkelte og samfunn kan handtere konfliktar.
- utforske ulike sider ved mangfald i Noreg og reflektere over menneska sine behov for å vere seg sjølve og for å høyre til i fellesskap.
- samtale om menneske- og likeverd og samanlikne korleis menneskerettane er blitt og blir varetekne i ulike land.
Kompetansemål etter 10. trinn:
- gjere greie for årsaker til og konsekvensar av sentrale historiske og notidige konfliktar og reflektere over om endringar av nokre føresetnader kunne ha hindra konfliktane.
Undervisningsforløpet vil være en god inngang til å arbeide videre med kompetansemål relatert til temaet krig. Ved å gå inn og ta andres perspektiv gjennom drama-aktiviteter skapes et engasjement som kan åpne opp for en dypere forståelse for tekster og oppgaver knyttet til kompetansemål som følger under her.
Kompetansemål etter 7. trinn:
- utforske og beskrive egne og andres perspektiver i etiske dilemmaer knyttet til hverdags og samfunnsutfordringer
- reflektere over eksistensielle spørsmål knyttet til menneskets levesett og levekår og klodens framtid
Kompetansemål etter 10. trinn:
- utforske andres perspektiv og håndtere uenighet og meningsbrytning
- reflektere over eksistensielle spørsmål knyttet til det å vokse opp og leve i et mangfoldig og globalt samfunn
- identifisere og drøfte aktuelle etiske problemstillinger knyttet til menneskerettigheter, bærekraft og fattigdom
Folkehelse og livsmestring – norskfaget
Fra læreplan:
I norsk handler det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring om å utvikle elevenes evne til å uttrykke seg skriftlig og muntlig. Dette gir elevene grunnlag for å kunne gi uttrykk for egne følelser, tanker og erfaringer, noe som er viktig for å håndtere relasjoner og delta i et sosialt fellesskap.
Folkehelse og livsmestring og dramafagets uttrykk og læringsformer:
Gjennom de ulike drama-aktivitetene i undervisningsforløpet Et møte med krig får elevene trening i å ta en annens perspektiv og uttrykke denne rollefigurens følelser og tanker. Det vil kunne bidra til å utvikle innlevelse i andres situasjon og empati, noe som er viktig for å håndtere ulike relasjoner og delta i et sosialt fellesskap.
Fra læreplan:
I norsk handler det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap om å utvikle elevenes muntlige og skriftlige retoriske ferdigheter, slik at de kan gi uttrykk for egne tanker og meninger og delta i samfunnsliv og demokratiske prosesser. Gjennom kritisk arbeid med tekster og ytringer øver elevene opp evnen til kritisk tenkning og lærer seg å håndtere meningsbrytninger gjennom refleksjon, dialog og diskusjon. Lesing av skjønnlitteratur og sakprosa gir elevene innblikk i andre menneskers livssituasjon og utfordringer. Dette kan bidra til at de utvikler forståelse, toleranse og respekt for andre menneskers synspunkter og perspektiver, og det kan legge grunnlag for konstruktiv samhandling.
Demokrati og medborgerskap og dramafagets uttrykk og læringsformer:
Drama-aktivitetene i undervisningsforløpet Et møte med krig bidrar til å utvikle elevenes muntlige og skriftlige retoriske ferdigheter på varierte måter. De trener på å fremføre tanker og følelser i rolle for et publikum/klassen. Øving på dette bygger mot og selvtillit til å stå fram også i andre sammenhenger. Arbeidet med å ta perspektivet til innbyggere i et land med krig gjennom ulike drama-aktiviteter, gir elevene innblikk i livet til mennesker som lever på et sted med krig og valgene de tar. Elevene lever seg inn i dette ved å ta deres perspektiv, de trår inn i “deres sko”. Erfaringen vil kunne bidra til refleksjon og å utvikle empati og forståelse, som de senere kan ta med seg inn i dialoger og diskusjoner om temaet krig – eller i direkte møter med mennesker som har opplevd krig.
Demokrati og medborgerskap – samfunnsfag:
Fra læreplan:
Gjennom arbeid med samfunnsfag skal elevane tenkje kritisk, ta ulike perspektiv, handtere meiningsbryting og vise aktivt medborgarskap.
Demokrati og medborgerskap og dramafagets uttrykk og læringsformer:
Gjennom drama-aktiviteter tas punktet “ta ulike perspektiv” på alvor. Elevene går inn i situasjoner i rolle som om de er en annen, som en innbygger i et land med krig. I drama- arbeid må elevene raskt håndtere meningsbrytninger, og alle samarbeider om noe som skal vises for resten av klassen. Elevene lærer å lytte til andre og å få frem egne meninger på måter som blir lyttet til. Gjennom trening bygger elevene mot og selvtillit til å være aktive medborgere. Ved å la elevene ta perspektivet til mennesker som opplever konflikt og krig, kan Et møte med krig bidra til å utvikle empati og forståelse og stimulere til aktivt medborgerskap.
Møt elevene utenfor klasserommet. Gi beskjed før de går inn om å være lydløse, gå inn i klasserommet og stille seg på gulvet foran tavla. Der skal de se nøye på et bilde som vises på tavla/veggen. De skal velge seg en av personene på bildet og stille seg opp som han eller henne. Si at det er fint om de velger så mange forskjellige personer som mulig i bildet.
Idet elevene kommer inn i klasserommet spilles instrumentell musikk med en alvorlig stemning, f.eks. “Theme from Schindler’s List”.
På tavla/veggen viser du denne barnetegningen med prosjektor (kan lastes ned, se pdf):
Tegning av Stjepan, 12 år, hentet fra boken: Jeg drømmer om fred. (Unicef. Gyldendal Norsk Forlag 1993.)
Alle elevene stiller seg opp som en av personene på tegningen. De individuelle statuene blir en del av et felles stort frysbilde; et tablå.
Lærer: «Se på bildet, se på husene»
Spørsmål elevene skal tenke på i stillhet.
Elevene blir stående på samme sted – i tablået.
Si at elevene skal få noen spørsmål om rollefigurene de har valgt, og at de skal finne på svar. De skal tenke at de er den personen. De skal ikke svare høyt, men holde svarene inni seg enn så lenge. Be elevene om å lukke øynene en liten stund, for å kunne fokusere på spørsmålene uten å bli forstyrret av de andre. Gi elevene tid til å undre seg og bygge opp sin fiktive rollefigur.
Spørsmål: Hvem er du? Hvor er du? Hvor har du vært? Hvor skal du?
De skal nå tenke mer på hvordan det er på stedet vi ser på tegningen.
Elevene blir stående på samme sted – i tablået.
Hvilke lukter omgis rollefigurene med i bildet?
Gi elevene beskjed om at du vil gå en rundt mellom elevene, og idet du tar på skulderen til den enkelte skal de svare i rolle som den personen de har valgt, og svare: Jeg lukter…
Spørsmål: Hvilke lukter kjenner du rundt deg på dette stedet? «Jeg lukter…».
(Tidligere elever har svart f.eks.: «Jeg lukter blod», «Jeg lukter brann», «Jeg lukter brent gummi», «Jeg lukter avfyrt krutt»).
Del elevene raskt inn i grupper ut i fra hvem som står nært hverandre i tablået/bildet dere har laget med alle rollefigurene. Gi dem i oppgave å lage lydkulisser på gruppa. Hvordan kan de uttrykke lydene de tenker at de hører rundt seg? De kan velge mellom å lage en lyd som deres rollefigur selv lager, eller en lyd rollefiguren hører rundt seg (for eksempel menneskelyder, billyder, krigslyder, dyrelyder).
Gruppene arbeider kort sammen med å lage en lydkulisse, som dere skal sette sammen til et lydkontentum.
Lydkontentum: På signal fra deg er alle først helt stille, stiller seg i positur som på tegningen igjen og når du gir klarsignal skal alle gruppene si lydene de har laget i sin lydkulisse samtidig.
Spørsmål elevene skal tenke på i stillhet.
Si at elevene skal finne på mer om rollefigurene sine, og at de skal starte med å tenke på disse spørsmålene uten å snakke med andre. Noen av spørsmålene har de fått før.
Spørsmål: Hva heter du? Hvor gammel er du? Hvorfor er du her? Hva liker/misliker du? Hvor bor du? Hvem bor du sammen med? Hva tenker du på? Hva drømmer du om? Hvor har du vært? Hvor skal du?
Del elevene i par.
De skal intervjue hverandres rollefigurer, og svare i rolle.
De kan oppleve å få spørsmål om ting de ennå ikke har tenkt på, da skal de improvisere og finne på svar underveis i intervjuet.
Sett av nok tid til at begge får fordypet seg i sin rollefigur gjennom å bli intervjuet. Et forslag er 2-3 minutters intervju før de bytter. Si til elevene at de etterpå skal presentere hverandre i plenum, så de må lytte godt til hverandre,
Etter å ha intervjuet hverandre i par, skal noen av parene presentere den de har intervjuet for resten av klassen. Den som blir presentert skal stå i samme frysposisjon som figuren de har valgt i bildet, slik at medelevene kan finne igjen vedkommende på bildet. Den som presenterer stiller seg ved siden av, og forteller hvem det er vi ser. Etterpå bytter de.
Det er viktig å ha klare rammer i dette arbeidet, da det vil skape både trygghet og fokus i klassen. Ettersom det ville ha tatt en god stund å presentere alle i plenum, er det lurt å bare la noen av rollefigurene bli presentert. Husk å informere om dette før den første begynner å fortelle, slik at resten av klassen ikke forgjeves gleder eller gruer seg til å fortelle.
Gi elevene i oppgave å prøve ut hvordan rollefiguren beveger seg og hva slags kroppsspråk han/hun har. Du skal stille spørsmål, og de kan bevege seg fritt rundt i klasserommet for å utforske bevegelsene og uttrykkene.
Spill musikk mens elevene jobber med det fysiske uttrykket.
Musikkforslag: Sigur Rós: “Svefn-G-Englar”, Philip Glass: “Metamorphosis: Metamorphosis Two”, Thomas Newman: “Any Other Name”.
La det gå litt tid mellom hvert spørsmål, slik at elevene får tid til å prøve ut uttrykket noen sekunder før dere går videre til neste.
Spørsmål:
- Hvordan beveger du deg når du går? Hvor har du armene?
- Hvordan beveger du deg når du løper?
- Hvordan smyger du deg rundt?
- Hvordan ser du ut når du er redd? Hvordan bruker du blikket? Ser du ned?
- Hvordan ser du ut når du er glad? Hopper og danser du?
- Hvordan ser du ut når du er sint? Hvordan beveger du deg?
- Hvordan ser du ut når du er fortvilet?
- Hvordan ser du ut når du dagdrømmer?
Elevene skal improvisere hva som skjer på stedet minuttet før og minuttet etter bildet vi ser på tegningen.
Start med at elevene går tilbake og stiller seg som i det første store tablået der dere ser alle rollefigurene. Del tablået kjapt i to, den ene halvdelen blir stående i frysposisjon, den andre halvparten setter seg ned og er publikum. De setter seg rett ned der de er.
Avtal et signal (et klapp, knips, musikk eller lignende). Når du gir signalet skal den første gruppen improvisere hva som skjer i minuttet før bildet vi ser i dette tablået ble tatt. Etter ett minutt skal de gå tilbake i frys når du gir signalet.
Gi signalene og la elevene på den første gruppa improvisere ca ett minutt.
Gruppene bytter. De som har vært publikum stiller seg i positur som i tablået og de andre setter seg ned der de er.
Når du gir det avtalte signalet skal den andre gruppen improvisere hva som skjer i minuttet etter at bildet ble tatt. Etter ett minutt skal de gå tilbake i frys når du gir signalet. Elevene improviserer ca ett minutt.
Gi klassen i oppdrag å konsentrere seg om og bli bedre kjent med én av personene i bildet. Be elevene stille seg som den figuren i bildet se ønsker å bli kjent med i fellesskap i klassen. Den flest stiller seg som, velger en å jobbe videre med. Bli enige om rollefigurens navn og alder.
Del klassen inn i grupper. Se an om du lager gruppene ut fra hvem de står ved siden av fra forrige oppgave eller om det kan være fint å løse opp ved å dele inn ved telling. Plasser gruppene slik at de får hvert sitt arbeidsområde i en ring. Det er veldig greit når dere skal vise for hverandre, da kan de vise på arbeidsstedet og alle vil se hverandre.
Alle gruppene skal få et klokkeslett i løpet av det døgnet dere ser på tegningen. Fordel klokkeslett til gruppene: Kl. 08.00, 12.00, 17.00, 22.00, 02.00. Gruppene skal lage et lite spill om hva som skjer da.
Instruksjoner for hvordan improvisere frysbildeserie:
Elevene skal velge en som skal spille den utvalgte rollefiguren (pek på tegningen) på hver gruppe, og så skal gruppa sammen dikte opp flere personer som denne rollefiguren er sammen med på det klokkeslettet.
La det gjerne oppstå en konflikt, og skje et vendepunkt i løpet av spillet deres. Det betyr at vi hører og ser at den rollefiguren og de andre den er sammen med vil forskjellige ting, det behøver ikke være en stor konflikt (vilje/motvilje).
Gruppene kan enten lage en liten spillsekvens, eller lage tre frysbilder/tablåer i en serie, som viser hva som skjer på det aktuelle klokkeslettet. De kan starte med å snakke om hva som skal vises på de tre bildene, og så lage frysbildene.
Gruppene kan prøve ut to forskjellige måter å lage tablåer på:
a) En i gruppa stiller seg i frysposisjon. De andre på gruppa går etter tur inn i bildet.
b) En av elevene modellerer de andre først, for til slutt å gå inn i bildet selv. Etter tur går en og en ut og studerer bildet, for så å gå inn igjen i det.
Når gruppene har laget de tre bildene, skal de øve på overganger mellom dem. Overgangene kan for eksempel gå i slow-motion/sakte film, eller de «kan gå på klapp».
Gruppene får 5 minutter til å skape frysbildene/tablåene. Elevene kan utfordres til å komme fort ut på gulvet for å arbeide. Det vil si at de skal “tenke” med kroppene og uttrykke budskapet fysisk når de har snakket kjapt sammen om hva som skal skje på klokkeslettet gruppa har fått. Du som lærer går rundt og veileder gruppene.
Gruppene skal vise frysbildeseriene for hverandre etter tur om hva som skjer en dag i livet til (navn på rollefigur). Den som spiller denne rollefiguren på de forskjellige gruppene skal ha et kjennemerke. Gi et slikt kjennemerke, f.eks. hatt/skjerf/vest/jakke, til den som spiller den valgte rollefiguren ved oppstarten av hver gruppe sitt spill.
Etter hver visning gir du gruppa som har vist beskjed om å velge ett tablå/frysbilde som resten av klassen skal stoppe opp ved, studere en gang til og arbeide videre med. Du veksler mellom ulike framgangsmåter for å la klassen arbeide videre med tablåene og gi tablåene «liv». Variasjon er viktig, velg én av disse for hver gruppe:
a. Tanketapping:
Elevene som står i tablået deler selv en tanke til rollefiguren sin og sier den høyt når de får signal fra læreren. Det vil si læreren går inn i tablået og legger en hånd på skulderen til elevene når de skal snakke. Det er viktig å presisere at det som sies blir sagt i rolle. For eksempel: «Jeg er så lei meg» fremfor «Han er så lei seg».
b. Gi tanke:
Rollefigurene i tablået blir stående, mens resten av klassen studerer bildet, for så å kunne si høyt de tankene de tror rollefigurene i tablået har. Også når elevene gir en tanke er det viktig at det som sies blir sagt i rolle. De elevene som ønsker å ta del rekker opp hånda, og læreren lar dem gå frem etter tur. Elevene stiller seg bak en av rollefigurene i tablået og sier tanken til rollefiguren høyt.
c. Dialog:
Rollefigurene i tablået skal improvisere frem en dialog ved å si 1-2 replikker hver, som de ville ha sagt i den situasjonen de viser. En replikk trenger ikke være lang. En starter med å si en replikk på tegn fra læreren. De andre følger på med replikker som passer til det som har blitt sagt.
d. Gi replikk:
Her kan noen medelever stille seg bak rollefigurene i tablået og si høyt den replikken de tror rollefiguren ville sagt. Hver rollefigur kan få flere replikker av ulike elever. De elevene som ønsker å ta del rekker opp hånda, og læreren lar dem gå frem etter tur. Eleven stiller seg bak en av rollefigurene i tablået og sier replikken til rollefiguren høyt.
Gi gruppene 5 min til å øve på å lage et lite spill med handlinger og replikker ut fra frysbildeserien. De kan bruke idéer som dukket opp da klassen sammen arbeidet med gruppas frysbilde/tablå, eller selv finne på hva som skal sies.
Alle gruppene viser sine små spill etter tur i ringen. Etter hver gruppe gis det applaus.
Elevene skal tenke seg at de er en av dem som reiser med bussen fra byen sin den dagen (tegningen). Oppdraget er å skrive i rolle som den de velger å være. De skal skrive et brev til en de er glad i eller skrive i dagboken sin.
Avslutt undervisningsforløpet med at dere deler noen eller alle tekstene som er skrevet med hverandre. Si at du kan lese høyt eller at de kan lese høyt for hverandre, begge deler er fint. Alternativt kan klassen deles inn i mindre grupper, der alle leser for hverandre.
Ram inn hver sekvens med deling av tekster som er skrevet i rolle med stemningsfull instrumentell musikk for å gi ro og tid til ettertanke.
Til slutt sitter dere i ring og har en samtale om opplevelsene dere har hatt ved å arbeide med temaet krig. Hva kan dette fortelle oss i dag? En slik avrunding er viktig for at elevene kan få et mer bevisst forhold til egne og andres tanker, følelser og handlinger.
I tillegg til elevenes opplevelser kan det være fint å snakke om:
– Det er en gutt som heter Stjepan som har tegnet tegningen da han var 12 år gammel. Hva tror dere han ønsket å fortelle?
– Hva ville vi selv ha gjort om vi var i samme situasjon som personene på tegningen?
– Hva kan vi gjøre for mennesker som kommer til vårt land som flyktninger?
Undervisningsforløp av:
Mette Bøe Lyngstad, Dosent i drama og anvendt teater, Høgskolen på Vestlandet (HVL)
Redaksjon
Læringsressursen er utviklet av Drama- og teaterpedagogene med støtte fra Utdanningsdirektoratet. Undervisningsforløpet Et møte med krig er valgt ut og tilpasset læringsressursen av redaksjonen: Kari Strand, Ingvild Margrethe Birkeland og Barbro Børli Løkken.
Silje Birgitte Folkedal var en del av redaksjonen i fase én (utvelgelse av undervisningsforløp).