dramaDramafaget har fortsatt ikke status som et av de praktiske og estetiske fagene i grunnskolen. Drama- og teaterpedagogene mener dette må endres i fremtidens skole. Dramafaget har, kanskje nettopp fordi det er så egnet til å utforske tematikk og innhold fra andre fag gjennom dramafagets metoder, teknikker, uttrykk og virkemidler havnet utenfor fag- og timefordelingen. Dramafaget skulle brukes som en del av undervisningen i andre fag. Det så lenge ut til at dramafagets estetiske læringsprosesser skulle få en styrket posisjon i norskfagets læreplan etter Fagfornyelsen, men i siste runde av læreplanutviklingen ble alle dramafaglige læreplanmål erstattet med åpne sekkebetegnelser som «andre kreative aktiviteter/måter/uttrykk». Det gir dramafaget en unødvendig svak posisjon etter fagfornyelsen, men selvsagt et spillerom til å bli brukt. Dramafagets læringsprosesser har også mye å bidra med i de nye tverrfaglige temaene.

Selv om dramafaget ikke er en del av fag- og timefordelingen i Norge, tar noen skoler grep og innfører faget. Fra høsten 2022 blir det minst seks barneskoler i Oslo med dramafaget på timeplanen. Intervju med rektorene på Bogstad, Munkerud, Ekeberg og Svendstuen om hvorfor & hvordan finner du her (publisert fagtidsskriftet DRAMA 01/21). Skolene deler gjerne informasjon om hvordan de får det til.

I filmsnutten Det mangler ETT praktisk og estetisk fag (4 min) åpner elever, dramalærere og en rektor døra til dramatimer og viser hvorfor de setter dramafaget på timeplanen. Det er mulig, bare gjør det! ???

Dramafagets uttrykk og læringsformer kobler på en unik måte fagstoff (som grunnleggende ferdigheter og et innhold/tematikk), og praktisk og variert kollektiv læring. Drama- og teaterpedagogene har fått støtte av Utdanningsdirektoratet til å utvikle en ny, digital læringsressurs med undervisningsforløp og opplæringsfilmer for lærere. Her finner du 10 helhetlige forløp steg for steg knyttet til fagene norsk, samfunnsfag, KRLE, matte og tverrfaglige temaer demokrati og medborgerskap og folkehelse og livsmestring.

Drama- og teaterpedagogene har sammen med fagmiljøet for drama/teater aksjonert og vist frem muligheter med faget på mange vis, og på eget initiativ utarbeidet et forslag til læreplan. Læreplanen, eksempler på skoler med faget på timeplanen og en oversikt over forskning finner du i rapporten Drama/teater i norsk grunnskole – Muligheter og spillerom her

 

LILLEBORG  SKOLE – OSLO

På Lilleborg skole i Oslo har de innført drama én time i uka på 3. trinn.

Kampanjefilmen fra dramaundervisning på Lilleborg skole,  som tok av med 100.000 visninger i løpet av kort tid på Facebook, kan du se her!

BOGSTAD SKOLE – OSLO

Bogstad er en barneskole med rundt 400 elever, der de har drama som fag på timeplanen på 5. – 7. trinn.

Da fysisk aktivitet (Fysak) ble innført i grunnskolen, valgte Bogstad å bruke av disse timene til dramaundervisning/fysisk aktivitet. Skolen får midler til å lønne assistenter i Fysak, og betaler så den økte kostnaden det innebærer å lønne lærere i stedet. Da skolen var ny i 2005, ansatte ledelsen bevisst lærere med fagkompetanse i drama. Åse Olving Lund, dramalærer ved Bogstad skole, har arbeidet der siden oppstarten.

På Bogstad skole er dramaundervisningen på 5. og 6. trinn teaterproduksjons-rettet. I deler av året har elevene én time drama per uke med grunntrening med tydelig progresjon, mens de i perioder arbeider med større teaterprosjekter der også andre fag er involvert i produksjonen.

Eksempler på hvordan teaterproduksjonene knyttes til arbeidet i andre fag:

– Norsk: Elevene leser boka manuset bygger på i forkant av teaterproduksjonen, og arbeider med tolkning av teksten. Elevene har tekstøvinger som en del av undervisningen i den grunnleggende ferdigheten muntlighet.
– Musikk: Elevene skriver sangtekster til teaterproduksjonen.

Siden elevene på 5. og 6. trinn har såpass mye teaterproduksjonsrettet undervisning og lærere som mestrer å undervise i drama, faller det naturlig at elevene også får undervisning med drama som læringsform i fag som norsk, engelsk og samfunnsfag i løpet av skoleåret.

Kampanjefilm som viser glimt fra dramaundervisningen på Bogstad skole

OKSTAD SKOLE – TRONDHEIM

På Okstad skole har elevene drama som fag på timeplanen på 1.- 4. trinn. Skolen har fått til dette ved å redusere litt på timetallet i norsk, kroppsøving, RLE og musikk.

Barbro Lindeberg, som har hovedfag i drama/teater fra NTNU, har undervist på skolen i 18 år. I mange år har hun brukt drama som læringsform i fag som norsk, RLE, samfunnsfag og naturfag. For ett år siden ble hun spurt av rektor Per G. Winterbottom om å undervise i drama som eget fag hver uke på 1. – 4. trinn.

Noe av arbeidet i dramatimene munner ut i små forestillinger og visninger på skolens felles samlingsstunder. Barbro legger stor vekt på å lære elevene å samarbeide, og passer på å gi utfordringer til hver enkelt elev i dramatimene.  For rektor Per G. Winterbottom var det et dannelsesperspektiv som lå til grunn for å sette drama som eget fag på timeplanen. Han ser det som sin hovedoppgave å skape en arena for livslang læring og utvikling

Rektor Winterbottom om hvorfor elever bør få dramaundervisning i grunnskolen:

  • Elever som utfolder seg innen drama ser ut til å være mer undrende, spontane og nysgjerrige barn.
  • Temaer som er «vanskelige» å ta opp teoretisk og muntlig og gjennom «voksenmunn», blir gjennom drama og opplevelse en lettere og forståelsesrik kunnskap og undringsmulighet på barns premisser.
  • Den usynlige eleven vi alle har i eget miljø, har enda en mulighet til å «klekkes».
  • Foresatte blir trigget på humanistiske verdier gjennom å oppleve barn som spiller på følelsesregisteret – i motsetning til kun å vise teoretisk kunnskap.
  • Elever lærer å se andre – kanskje «alle» – i settinger hvor drama nyttes.
  • Elever gir lettere ris og ros til medelever – og det på en god måte.
  • Elevene utvikler en selvbeherskelse i de ulike samspillsituasjonene, som en kan se i ettertid benyttes i det virkelige liv av den enkelte.
  • Lærerne får gode opplevelser når de opplever at elevene lykkes på den interaktive samspillsarenaen – både i «det virkelige liv» i hverdagen og på samlingsstundene overfor foresatte, foreldre eller andre elever.
  • Lærerne blir stolte av «egne» barn, og rektor blir stolt når han opplever at elever og lærere lykkes i samspill og gjennomført arbeid, læring og dannelse.

SAGDALEN SKOLE – AKERSHUS

Sagdalen skole satser på undervisning i drama og muntlig fortelling.

Marit Aarvold Bakke, lærer ved skolen, underviser i drama 10 timer i uken med forskjellige prosjekter på de ulike trinnene.

Overordnede mål for dramaundervisningen på Sagdalen:

  • Fokus på verbalt og nonverbalt språk slik at man skaper et positivt støtteklima der alle tør å være seg selv, tør å prøve og feile og får utnyttet de ressursene de har. Dette er en forutsetning for all læring.
  • Arbeide med ulike dramametoder for å styrke elevenes selvfølelse, tro på eget uttrykk og evne til å samarbeide.
  • Lære elevene teknikker som øker kvaliteten på uttrykkene, som lesing, fortelling, muntlige framlegg, skuespill, sang og dans. Gi dem ulike «verktøy» for bruk av stemme og kropp.
  • Øke evnen til å kommunisere tanker, følelser og ideer og gi det estetisk form – og utvikle kreativiteten.
  • Styrke de muntlige ferdighetene.
  • Gi en felles opplevelse som styrker samhold og klassemiljø.

 

HAUGER SKOLE – AKERSHUS

På Hauger skole i Akershus gjennomføres det hvert år et tverrfaglig prosjekt på 9. trinn i norsk og samfunnsfag om «Demokratiets utvikling», som ender opp i en teaterforestilling.

Mange av elevene opplever en mestringsfølelse som smitter over på andre fag, og Hauger skole ser en økt faglig og personlig selvtillit som følge av deltakelsen i teaterprosjektet.

Klassevis utarbeider elevene manus basert på et tildelt tema, som så settes sammen til en helhet av en lærer på trinnet. Elevene deles i skuespillergruppe, dansegruppe, musikkgruppe og teknikkgruppe ut i fra sine interesser. I løpet av en intensiv prosjektuke produserer de en teaterforestilling med en av lærerne på trinnet med drama- og teaterbakgrunn som instruktør. I prosessen fra idé til forestilling gis elevene et eierforhold til tekst og uttrykk, innhold og form. Samtidig har læreren hovedansvaret for regien og gir elevene instruksjon. Læreren formidler betydningen av de kunstneriske valgene til elevene, slik at de utvikler evnen til både å tenke kritisk rundt egne kunstneriske avgjørelser – og de avgjørelsene som tas på vegne av hele forestillingen. Forestillingen vises for skolens elever og foreldre på trinnet.

På Hauger skole, hvor den fagutdannede dramapedagogen Christine Sivertsen arbeider, brukes også drama jevnlig som læringsform.

Kampanjefilm som viser drama som læringsform i engelsk