VI MENER
- Det mangler ett praktisk og estetisk fag i den norske grunnskolen: dramafaget
Fag- og timefordelingen må endres på nasjonalt nivå, sett i gang forsøk med å innføre dramafaget som ett av de praktiske og estetiske fagene nå. - Start lokalt, vi kan ikke vente på hva som skjer nasjonalt
Enkeltskoler kan innføre dramafaget på noen trinn lokalt. Et utvalg grunnskoler har gjort det, de deler gjerne erfaringer og tar imot besøk. Bare gjør det! - Revider læreplanen i norsk
Grunnskolens læreplan i norsk bør revideres i tråd med hvordan fagfornyelsens læreplangruppe for norskfaget ønsket å gi dramafagets estetiske læringsprosesser en tydelig plassering på alle trinn. Dette ble fjernet i siste runde da læreplanen var på Kunnskapsdepartementets/Utdanningsdirektoratets bord. Alle dramafaglige begreper ble byttet ut med sekkebetegnelsene «andre kreative aktiviteter/måter/uttrykk». Det gir dramafaget en unødvendig svak posisjon etter fagfornyelsen. - Grunnskolelærerutdanningene
Gjeninnfør obligatorisk opplæring i dramafagets estetiske læringsprosesser med min 50 timer i løpet av grunnskolelærerutdanningene. Siden kravet ble fjernet, varierer tilbudet fra 0-100 timers dramaundervisning avhengig av studiested. - Mer bruk av dramafagets kreative, estetiske læringsprosesser i grunnskolen
En digital læringsressurs med opplæringsfilmer er under utvikling av Drama- og teaterpedagogene, støttet av Utdanningsdirektoratet. Kvalitetssikrede læringsressurser bør kobles til læreplaner. Gode kompetansehevende tiltak for lærere i estetiske læringsprosesser må nå ut til skolene.
Dramafagets i historikk i lærerutdanningen viser potensiale som praktisk og estetisk fag i grunnskolen
Dramafagets historikk innen norsk lærerutdanning er et tegn på at faget anses som relevant for elevenes læring av utdanningsmyndighetene, og burde være et argument for å ta faget inn som en del av fag- og timefordelingen. Rapporten/kartleggingen Estetiske læringsprosesser i grunnskolelærerutdanningene (Kunnskapsdepartementet, 2020) viser at dramafagets estetiske læringsprosesser er klart mest utbredt i opplæringen av lærerstudentene i dette. Faget er spesielt godt egnet for å utforske ulike tema gjennom å gjøre perspektivbytter og utforske situasjoner. – For eksempel rolleintervju for å finne ut mer om en karakter i en novelle, å skrive i rolle som om du er på flukt eller har utvandret til Amerika – eller å løse matteoppgaver som et lag av astronauter. Dramaturgien er viktig, de nevnte eksemplene settes inn i helhetlige undervisningsforløp. Det er kollektive prosesser, der det å utforske temaer gjennom fiksjonen gir mulighet for å sette seg inn i andres livssituasjoner og erfare og lære ved å ta stilling til dilemmaer. Slike prosesser gir dybdelæring.
Dramafaget har, kanskje nettopp siden det er så egnet til å utforske tematikk og innhold fra andre fag gjennom dramafagets metoder, teknikker, uttrykk og virkemidler havnet utenfor fag- og timefordelingen i grunnskolen. Dramafaget skulle brukes som en del av undervisningen i andre fag. I en lang periode nå har utviklingen av både grunnskolens læreplaner og lærerutdanningen endret bildet. For å forstå denne endringen anbefaler vi å lese om drama som metode i allmennlærerutdanningens rammeplan fra 1999 (s.170-173). Frem til 2003 var det obligatorisk for alle grunnskolelærerutdanningene å tilby minst 30 timer dramaundervisning i løpet av studiet, i perioden 2003-2010 var det et krav om å undervise i drama som metode, men minimumskravet falt bort. Fra GLU 1-7 og GLU 5-10- utdanningene ble innført, er det ikke et krav å undervise i dramafagets metoder. Siden kravet ble fjernet, er det ikke obligatorisk lenger, og tilbudet kan variere fra 0-100 timers dramaundervisning avhengig av studiested. Fagmiljøet for dramafaget på lærerutdanningene har lang erfaring med undervisning i og forskning på dramafagets estetiske læringsprosesser. Norge har et sterkt forskningsmiljø innen feltet, og det gjøres også mye forskning internasjonalt. Det er for stor variasjon mellom utdanningsinstitusjonene. Derfor må det gjeninnføres obligatorisk opplæring på min 50 timer i dramafagets estetiske læringsprosesser. Det er helt nødvendig med et minstekrav for å gi et løft på de grunnskolelærerutdanningene som har minst.
Tidspress i skolen, endringer i lærerutdanningen og dramafagets utydelige plass i fagfornyelsens læreplaner gjør at dramafagets estetiske læringsprosesser brukes langt mindre enn da drama hadde en tydelig posisjon. La ikke tradisjonen stoppe diskusjonen om fag- og timefordelingen i grunnskolen. Ludvigsenutvalget som utredet Fremtidens skole i forkant av utvikling av fagfornyelsens nye lærelaner, skulle utrede fremtiden uten å røre fag- og timefordelingen. Det er på tide å gjøre noe med at det mangler ett praktisk og estetisk fag i skolen: dramafaget.
Meld. St. 18 Oppleve, skape dele – kunst og kultur for, med og av barn og unge
Stortingsmeldingen Meld. St. 18 Oppleve, skape dele – kunst og kultur for, med og av barn og unge, har store mål om at alle barn skal få muligheten til å skape kultur på egne premisser. Alle norske elever får opplæring i musikk, dans og kunst og håndverk gjennom grunnskolen, mens dramafaget er kun for barn som meldes på og betaler for det på offentlige/private kulturskoler eller i teatergrupper i det frivillige feltet. Det er en stor forskjell. Å innføre dramafaget ved å endre fag- og timefordelingen på noen trinn, vil gi grunnskolen større bredde i et danningsperspektiv, og lik mulighet for barn og ungdom i alle kunstfagene. Det vil også påvirke mangfoldet i rekruttering til videre utdanning.
// Kari Strand, daglig leder Drama- og teaterpedagogene