I dette prosjektet, med deltakere fra Italia, Hellas, Portugal og Norge, har vi som mål å utvikle en ny metodologi for matematikkundervisning med bruk av teaterøvelser, små spill og prosessdrama. Det er denne kombinasjonen vi kaller TIM.
Teater i matematikk – et europeisk prosjekt for en ny metodologi
Av Tor-Helge Allern, Silje Folkedal og Kristin R C Hinna (Høgskulen på Vestlandet)
Frykten for matematikk er utbredt, og ifølge den statlige spesialpedagogiske tjenesten Statped. 05.02.21 tyder forskning på at så mange som ¼ av voksne er rammet av dette. De legger til at dette skaper negative følelser som frykt, engstelse og stress i møtet med matematikk. Dette er et uttalt problem i mange land, og utgangspunkt for det europeiske prosjektet Theatre in Mathematics (TIM). I dette prosjektet, med deltakere fra Italia, Hellas, Portugal og Norge, har vi som mål å utvikle en ny metodologi for matematikkundervisning med bruk av teaterøvelser, små spill og prosessdrama. Det er denne kombinasjonen vi kaller TIM.
TIM inneholder også teoretiske refleksjoner og knytter an til WHOs life skills: “Psychosocial abilities for adaptive and positive behaviour that enable individuals to deal effectively with the demands and challenges of everyday life”.[1] Dette gjelder ferdigheter som evnen til å fatte avgjørelser, problemløsning, kreativ og kritisk tenkning, kommunikasjon og sosiale ferdigheter, selvbevissthet og empati, selvsikkerhet og likeverd, motstandskraft og evne til å tåle følelser og stress. Vi kobler disse livsferdighetene til ulike rollekategorier, som nysgjerrigper, skeptiker, autoritet og mekler i vår utforsking av den nye metodologien. Det er derfor ikke bare snakk om nye metoder i undervisning, men en ny måte å tenke matematikkundervisning på, der læring sees i et større perspektiv enn matematikkfaget.
Det handler om matematikkens rolle i å skape en meningsfull utdanning, hvordan drama/teater kan bidra til å skape varierte, kreative og givende læreprosesser, og ivareta et opptredende aspekt ved all utdanning og læring. Ludvigsen-utvalget argumenterte nettopp for varierte arbeidsformer som en forutsetning for dybdelæring (NOU 2015:8 (Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser, S. 11).
Ludvigsen-utvalget argumenterte nettopp for varierte arbeidsformer som en forutsetning for dybdelæring (NOU 2015:8 (Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser, S. 11). [2] I følge en rapport fra det amerikanske forskningsrådet, NRC fra 2000[3] pekes det på at kunnskap må være relevant og forståelig for å kunne gi dybdekunnskap. Gjennom metodikken utviklet i TIM gjør vi dette ved å sette matematikkundervisning i en ramme med spill, prosessdrama og life skills.
Det er et vanlig mønster i et klasserom at kommunikasjonen domineres av lærere som stiller spørsmål og vurderer elevenes svar. Dette fører ofte til at elevene blir passive og engstelige lyttere. Det er likevel enighet om at samarbeid skaper et godt læringsmiljø og at elevenes aktive deltakelse og tenkning legger grunnlag for en mer produktiv og skapende virksomhet i klasserommet. Dette kan bidra til det som i overordnet del i fagfornyelsen omtales som demokrati i praksis. TIM er et viktig bidrag for å få til dette.
Den tilnærmingen vi har til prosessdrama i dette prosjektet tar sikte på å forandre et lærerdominert kommunikasjonsmønster ved å introdusere og utforske roller og rollekategorier (som nysgjerrigper, skeptiker, autoritet og mekler) for å skape mer elevaktive læreprosesser. Her vektlegges evnen til å identifisere seg med en annens rolle, og å kunne endre rolle og perspektiv i spill. Formålet er å utforske kvaliteter og utfordringer ved ulik argumentasjon både i drama og matematikk, i stedet for en begrenset søken etter rette svar. Ludvigsen-utvalget pekte også på at «Elevene har behov for å trene seg på diskusjoner og samarbeidsprosesser der de må undersøke ulike synspunkter og prøve argumenter mot hverandre. Prinsipper for saklig argumentasjon, tåle uenighet og kritikk og å kunne presentere saklig kritikk av andre argumenter står sentralt».
Dette gjenspeiler seg i verdigrunnlaget i fagfornyelsen i grunnskole og videregående skole. Skolen har som oppgave å bidra til at elevene blir nysgjerrige og stiller spørsmål, utvikler vitenskapelig og kritisk tenkning og handler med etisk bevissthet. Kritisk tenkning og problemløsing er også kjerneelementer i lærerplanen for matematikkfaget. Slik utvikler elevene seg til demokratiske medborgere.
TIM-metodologien vil bli utviklet med tanke på de fire samarbeidslandenes utdanningssystem for å få et fleksibelt og tilpasningsdyktig verktøy for den aktuelle nasjonale og regionale konteksten. I håndboken (manualen) vil det bli beskrevet noen variasjoner og muligheter for tilpasning til ulike kontekster og nivå av leseferdighet hos elevene i aldersgruppen 8-14 år.
Artikkelforfatterne er ansatt på Høgskulen på Vestlandet.
Andre institusjoner i samarbeidet:
- Social Community Theatre Centre – COREP, en sammenslutning av universiteter i Torino, Italia.
- DORS – dokumentasjonssenter for helsefremmende arbeid i Piedmonte regionen, Italia
- ASTA – teater- og performancegruppe, Covilha, Portugal
- TUC – Technical Universiy of Crete
Foto:
– Fra prosessdramaet Stone soup, pilotprosjekt i Chania 2019
– Fra forestillingen Frykten for matematikk – et regnestykke, fotograf Therese Jægtvik, Helgelands Blad
[1] WHO, 2020: Life skills education school handbook.
[2] NOU 2015: 8 (regjeringen.no)
[3] National Research Council, (NRC) (2000). How People Learn: Brain, Mind, Experience, and School: Expanded Edition. Washington, DC: The National Academies Press. https://doi.org/10.17226/9853
