Steinsuppa (6.-7. trinn)

Tape opp en strek over rommet som indikerer bredden til en innsjø.

a) Lærer forteller:

“En gang for lenge, lenge siden, i et land langt av sted, var det en liten landsby nær innsjøen Equatio. Folkene der levde i fred med hverandre. De fleste var bønder og dyrket jorden. Noen var fiskere, og levde av å fiske i innsjøen. Folket i landsbyen samlet seg ofte på torget, som lå like ved bredden av innsjøen, for å ta opp viktige saker.”

b) Del klassen inn i fire familier
– Del klassen inn i fire grupper som skal plassere seg i hvert hjørne av rommet: Nord, Sør, Øst og Vest. Bruk dette som navn på familiene etter hvert.
– Hver gruppe skal være en familie med 2-3 generasjoner i landsbyen ved Equatio. Alle må være over 12 år og ingen skal spille dyr.
– Familiene skal være bønder som dyrker grønnsaker og har dyr eller de skal være fiskere.
– Dere skal bli enige om hvem som er hva, som f.eks. farfar, far, mor, og barn.

c) Fordel rollekategorier

Del ut fargebånd/rollekategorier til elevene på gruppene. Alle gruppene skal ha alle fire kategoriene. Det er viktig at lærer bestemmer hvem som er hva.

Forklar hva rollekategoriene innebærer:
Gul= nysgjerrig, dere skal stille mange spørsmål som de andre skal svare på.
Rød= skeptisk, dere tror ikke nødvendigvis på det som blir sagt og vil ha andre forslag Grønn = demokratisk leder, dere får frem meningene på gruppa og sørger for at alle blir hørt
Blå = mekler, dere hjelper alle med å bli enige

Fakta til lærer om rollekategoriene: 

Det at elevene bruker rolle-kategoriene mens de samarbeider om matematikkoppgavene, er med å påvirke den matematiske kommunikasjonen. Rollen som skeptiker, utfordrer de andre til å tenke på alternative strategier og stimulere dem til å argumentere for sine ideer og løsninger. Den nysgjerrige stiller mange spørsmål som krever at de andre må resonnere og tenke kritisk for å finne gode svar. Begge disse rollene er medvirkende til at samtalen får et mer utforskende preg. Mens rollene som mekler og demokratisk leder kan bidra med å samle gruppens argumenter og hjelpe til med å komme frem til en enighet om en felles løsning, etter at mange argument og resonnement er løftet frem og diskutert.

d) Steder og situasjoner etableres
– Hver familie skal lage gården eller fiskebåten med bord og stoler.
– Når dere har laget dette, skal dere improvisere (leke) et lite spill fra en vanlig dag på gården eller fiskebåten.
– Alle gruppene kommer til å få besøk av ordføreren og en fotograf når spillet er i gang.

e) Matematikkoppgave:
Familiene skal diskutere hvor mye de skal selge sin vare for (det de dyrker/avler på gården), dvs hvordan de mener bytteforholdet skal være med de varene de andre familiene selger.

Hvor mange kg tomater skal en liter olivenolje koste?
Hvor mange løk for ett egg?
Hvor mange kilogram oliven går med til en liter olivenolje?

Når hver familie innad har kommet frem til et forslag for hva deres vare er verdt i forhold til varene til de andre familiene, kan en representant fra hver familie besøke de andre familiene for å forhandle seg frem til en pris (bytteforhold) som alle kan være enige om. For eksempel hvor mange tomater må de betale for en kylling osv. Gjennomgå hvordan hver familie har tenkt i plenum.  

Hva menes med lærer-i-rolle:
Her går du som lærer inn i rolle som ordfører i landsbyen for å strukturere og lede leken og spillet med tematikken dere utforsker.

Instruksjon:
Forklar elevene at når du tar på frakken er du i rolle som ordfører, senere skal de møte andre. Elevene skal også være i rolle og bli med på det som skjer. Ta på frakken, sving deg rundt og gå inn i rolle som ordfører.

a) Ordføreren kommer på besøk
Lærer-i-rolle som ordfører:
Ordføreren besøker alle familiene etter tur. Improviser en samtale om for eksempel hvordan de har det, hva de dyrker, hvordan innhøstingen har vært i år, hvilke dyr de har, om de har fått mye fisk e.l. ut i fra om de er bønder eller fiskere.

b) Familiefoto
Lærer-i-rolle som fotograf:
Fotografen kommer rundt til familiene og tar bilder til arkivet. Hvis dere er to lærere, kan dette foregå parallelt med ordførerens runde, slik at alle gruppene raskere får besøk. Hvis du er alene kan det være ordføreren som tar bildene.

Improviser en samtale med familiemedlemmene, for å forsterke rollene. For eksempel: “Er det du som er sjefen her? (grønn)”, “Du er alltid så skeptisk du, det kan jo være lurt det, men vil du være med på bildet likevel” (rød).

Be familiene stille seg opp slik at vi ser hvem som er hvem (alder, rollekategori) før du tar bildet.

Lærer-i-rolle som ordfører:
Ordføreren vandrer urolig ved bredden av vannet, vinker til seg landsbyfolkene og ber alle samle seg på torget som ligger like ved innsjøens bredd. Der blir de orientert om at det er dårlige tider på vei. Etter noen gode år har den lille landsbyen blitt hjemsøkt av uår og dårlige avlinger.
Vis hvor mye innsjøen Equatio har skrumpet inn på grunn av tørken i det siste. Innsjøen som alltid har forsynt innbyggerne med vann.

Be familiene om ta vare på de små ressursene de har igjen slik at de kan vare lengst mulig. Hver gruppe skal telle opp og gi en rapport til ordføreren. De skal bestemme seg for hvor mye de har av mat og hvor lenge de tror det kan vare.

La dem snakke om dette seg imellom med utgangspunkt i rollekategoriene: Gul= nysgjerrig, Rød= skeptisk, grønn = demokratisk leder og blå = mekler

Gå rundt og lytt til samtalene. Ved å se fargen på båndene elevene har på, stiller du spørsmål som kan hjelpe dem å tenke ut fra rollekategoriene sine. Eksempler: «Du som er familiens overhode, hva tenker du?» (grønn), eller «vil du gå og sjekke hva de andre snakker om?» (gul).

Ordføreren tar ordet og ber hver familie fortelle hva de har igjen. Spill gjerne på det du har hørt som ordfører når du var rundt hos familiene.

Under samtalen mellom ordføreren og landsbyfolkene på torget høres etter hvert musikk (Stravinsky: Vårofferet).

Lærer-i-rolle som en fremmed:
En fattig og ustelt fremmed kommer til landsbyen mens de har møte på torget. Han/hun ber om vann og hjelp til seg og sin familie, som oppholder seg et stykke unna.

Lærer-i-rolle som ordfører:
Ordføreren tar ordet, og spør om de ut i fra situasjonen de er i nå kan gi noe til den fremmede. Kan de hjelpe andre når de står i fare for å sulte selv?
Gi noen ordet og la dem snakke ut i fra rollekategoriene.

Lærer-i-rolle som ordfører må tilpasse spillet til hva elevene bringer inn for å få dynamikk i spillet. Hvis de er villige til å hjelpe, er ordføreren mer tilbakeholden og skeptisk. Hvis elevene ikke vil hjelpe, er ordføreren mer empatisk mot den fremmede.
Noen eksempler:
– Hvis de er veldig vennlige og vil hjelpe:
Ordføreren sår tvil om den fremmede er den han/hun utgir seg for å være.
Hvordan kan vi vite om han ikke bærer med seg sykdom?

– Hvis de er veldig fiendtlige og ikke vil hjelpe:
Ordføreren ber noen av de eldste om å tilby den fremmede en stol eller litt vann.

Ordføreren konkluderer ikke, og sier at de skal ta en avgjørelse dagen etter.

Lærer-i-rolle som en fremmed:
Den fremmede takker for at de vil tenke på om de kan hjelpe, og ber om å få overnatte ved innsjøen og tenne et bål.

Lærer-i-rolle som ordfører:
Ordføreren sier at det får den fremmede lov til

Lærer forteller:
“Den fremmede har fått lov å campe ved vannet om natten, han legger seg ned under kappen sin og drømmer at alle vennene hans kommer for å gi han råd om hva han bør gjøre videre.”

Be elevene om å tre ut av sine roller som bønder for et øyeblikk og inn i rollen som den fremmedes venner. De som får et signal fra læreren skal gå frem og si høyt et råd til Den fremmede som ligger og sover.

Lærer går rundt blant elevene og legger en hånd på skulderen til ca fem elever, som skal gå frem og gi et råd.

Instruksjon:
Fortell at landsbyfolkene har kommet ned på stranda og flokket seg rundt den fremmede. Han spør om de har noe mat med seg, men det har de ikke. Samle elevene rundt den fremmede.

Lærer-i-rolle som den fremmede:
“Ja, jeg har bare en stein men jeg får prøve å koke en suppe på det da”.
(Begynner å koke suppe på en stein og smaker på den). “Det er akkurat som om det mangler noe. Kanskje dere har noe hjemme? En kylling? Bønner? Tomater? Broccoli? Poteter? Tenk så deilig suppe vi kan lage. Vi deler suppa, alle får.”

Instruksjon (lærer ute av rolle):

– Alle familiene skal nå gå hjem for å diskutere om de kan gi noe til suppa. Minn elevene på rollekategoriene de har på gruppene, slik at løsningen ikke blir for enkel når de skal diskutere.

– Hvis familien bestemmer seg for å hjelpe, skal de tegne/skrive hva de kan gi på en hvit plastbøtte. To fra familien går til den fremmede for å et bidrag til suppa.

– Hvis familien bestemmer seg for at de ikke kan hjelpe, kan de sende nysgjerrigperen til den fremmede for å se hva som skjer.

Lærer-i-rolle som den fremmede:
Den fremmede tar imot hjelp, og fortsetter å lage spikersuppa/steinsuppa med det de kommer med. Fortell alle som gir til suppa, at de vil få sin del av den. Når alt som kan gis til suppa er kommet, vil suppa snart bli ferdig.

Lærer-i-rolle som den fremmede:
Den fremmede kunngjør at suppa er ferdig, og at alle som har bidratt til den kan komme og få sin andel. Når den fremmede har tatt sin del, er det 11 liter igjen å fordele.

Ordføreren (lærer-i-rolle) og familiene samler seg ved den fremmede.

Lærer-i-rolle som ordfører:
Ordføreren spør hvordan de har tenkt å fordele suppa, og den fremmede minner om at han også må ha en del til sin familie.

• Skal de dele etter hvor mye hver familie har bidratt?
• Skal de dele etter behov?
• Skal de dele etter familiens antall?
• Skal de dele likt?
• Finnes det andre måter å dele på?

Ordføreren leder en diskusjon om hvordan de skal dele suppa og oppsummerer forslagene.

Lærer forteller:
Fortell hva som skjedde da landsbyfolkene diskuterte hvordan de skulle dele suppa og hvordan de fordelte den (ut i fra diskusjonen i punkt 8).
Fortell at den fremmede fikk sin del av suppa og hygget seg sammen med de andre. Når de hadde spist, takket han og tok farvel.

Instruksjon:
Be gruppene ta ned gårdene og fiskebåtene, og sette pultene sammen på vanlig vis for gruppearbeid. De skal sette seg der.

Forklar at elevene skal fortsette å være i spill i familiene som bønder og fiskere i landsbyen, men at nå har det gått noen år. De skal beholde rollekategoriene (nysgjerrigper, skeptiker, demokratisk leder og mekler).

Elevene får nå flere problemer som de skal løse. Oppgavene er fortsatt relatert til situasjonen rundt landsbyen, men de har nå en mer eksplisitt matematiske problemstilling. De nye problemene kan være mer knyttet til situasjoner som for eksempel oppstår på markedet når bøndene skal selge og kjøpe varer.

Oppgave 1

En dag på markedet er det bare to store fisk tilgjengelig. Alle de tre familiene vil gjerne kjøpe fisk. Hvordan foreslår du at de kan dele de to fiskene rettferdig mellom familiene? 

Gjennom rolleleken bruker elevene fantasien og de kan frigjøre seg fra et mer fast mønster for hvordan de skal arbeide med matematikk. Figur 1 viser et eksempel på en løsning fra en gruppe.

Oppgave 2:
Etter noen år fant folket i landsbyen noen sjeldne steiner (grønne, gule og røde edelsteiner) i fjellet. De begynte å bruke dem som byttemiddel på markedet. En dag på markedet gjorde en familie en handel som dere skal få se oppstilt her.

Del ut oppgaven “handel på markedet”, et ark til hver. Gruppene får hvert sitt sett med hjelpemidler som skal representere de sjeldne steinene, for eksempel bønner i ulike farger og størrelser.

Handel på markedet: 

a) Er det mulig å finne ut hvor mye familien må betale for en tomat, en løk, ett egg og en kylling?
b) Er det mulig å finne ut sammenhengen mellom verdien på de forskjellige steinene?

Veiledning lærer:
La gruppene arbeide med oppgaven en stund, før du går rundt og hører hvordan det går og om de synes de har nok opplysninger for å løse oppgaven. Det har de ikke, så de må få en opplysning til. Gi dem opplysningen om en handel til og la dem så fortsette arbeidet:

Gjennomgå løsningen i plenum. Se løsningsforslag her: 

Snakk sammen om undervisningsforløpet Steinsuppa/Spikersuppa. Hva handlet denne historien om egentlig? Hvordan opplevde elevene de ulike situasjonene, og det å spille en rolle med bruk av rollekategorier? Var det noe du ble overrasket over, i såfall hva?

Fortellingen om Steinsuppa er vandrehistorie som man kan finne igjen i mange kulturer, og antas å ha et kinesisk opphav. I Norge, Skandinavia og flere Nordeuropeiske land er den kjent som Spikersuppa, men er i andre land kjent som f.eks. øksesuppa, knappesuppa og tresuppa.

Historien er forståelig og handler om tema som kan knyttes til livsferdigheter. Den har en klassisk, rituell komposisjon, og går fra harmoni gjennom disharmoni til ny harmoni. En tilnærming med prosessdrama vil likevel kunne gi deltakerne utfordringer ved å skape roller som har ulike perspektiv, og fordi det er basert på rollekategorier som er sentrale i TIM-prosjektet (demokratisk leder, nysgjerrigper, skeptiker og mekler).

Et felles tema handler etter alt å dømme om den universelle verdien i det å kunne dele. Men fortellingen handler om noe mer og kanskje dypere enn dette; hvorfor er det i noen situasjoner vanskelig å dele, spesielt når vi synes vi har lite selv? Likevel vet vi at mange fattige vil dele, selv om de har lite. Det er derfor mye å utforske i en slik historie.

Mål med undervisningsforløpet

Forløpet tar sikte på å forandre et lærerdominert kommunikasjonsmønster ved å introdusere og utforske roller og rollekategorier som nysgjerrigper, skeptiker, demokratisk leder og mekler for å skape mer elevaktive læreprosesser. Her vektlegges evnen til å identifisere seg med en annens rolle, og å kunne endre rolle og perspektiv i spill. Formålet er å utforske kvaliteter og utfordringer ved ulik argumentasjon både i drama og matematikk, i stedet for en begrenset søken etter rette svar.

Fortellingen og leken fører til at elevene i læringen tar i bruk et større spekter av sin erfaring og kompetanse, som det språklige, visuelle, kroppslige og sosiale i tillegg til det mer kognitive som gjerne kjennetegner tradisjonelt arbeid med matematikk. Involveringen i fortellingen gjør at problemstillingene som skal løses blir reelle og meningsfylt. Resultatet er at elevene lærer med hele seg i samarbeid med andre.

Overordnet de spesifikke metodene i matematikk ligger en didaktikk som søker å endre kommunikasjonen mellom elevene i arbeid med matematikk oppgaver gjennom bruk av fiksjon, spill og roller. Aktuelle temaer innen matematikk vil særlig være måling, vekt og volum. Hvor mange kilogram oliven går med til en liter olivenolje? Hvor mange kg tomater skal en liter olivenolje koste? Men også antallsberegning vil være med, som hvor mange løk for ett egg osv.

Denne måten å arbeide med matematikk er i tråd med tankene rundt dybdelæring og en vektlegging av kompetanser som er sentrale i fremtiden. Elevene skal bli gode problemløsere og oppdage sammenhenger i og mellom fagets kunnskapsområder og andre fags kunnskapsområder. Det er disse sammenhengene som legger til rette for dybdelæring og forståelse i faget. Kompetanser som kritisk tenkning og problemløsning, samarbeid på tvers av fag, smidighet og tilpasningsevne, initiativ og entreprenørskap, effektiv kommunikasjon, forstå og analysere informasjon, og nysgjerrighet og fantasi, får konsekvenser for hvordan en tenker undervisningen i matematikk bør være.

Bakgrunn for Steinsuppa 

Prosessdramaet Steinsuppa er et nyutviklet materiale laget innenfor forskningsprosjektet Theatre in Mathematics (TIM). Prosjektet er finansiert av Erasmus pluss og er et samarbeid mellom institusjoner i fire Europeiske land (Italia, Portugal, Hellas, Norge). Høgskolen på Vestlandet er den norske parten i samarbeidet. I TIM tar vi sikte på å utvikle ny metodologi gjennom bruk av drama og teater i matematikkundervisningen, med fokus på utforsking gjennom spill, roller og rollekategorier.