Samiske myter og fortellinger
Målgruppe: 5.-10. trinn
Tid: 2 timer
Aktuelle fag: norsk, samfunnsfag, KRLE
Læringsutbytte for elevene:
Elevene skal lære om samiske myter og muntlig fortelling som kulturarv, og trene seg i denne uttrykksformen. Gjennom arbeid med mytene vil de lære om samisk tro og tradisjon. Elevene får trent på å gå fra skriftlig tekst til muntlig fortelling og å framføre for klassen.
Utstyr:
- Blanke ark, A3
- Papirrull, 4 tusjer
- Penner
- Mobiltelefon for nedtelling
- Samiske myter (utskrifter). Merk av inndeling i fire ca like store deler på forhånd.
- Utstyr for å spille av musikk
Kompetansemål etter 7. trinn:
- lese samiske tekster på norsk og samtale om verdiene som kommer til uttrykk, og hvordan stedsnavn og personnavn som inneholder de samiske bokstavene, uttales
- presentere faglige emner muntlig med og uten digitale ressurser
- leke med språket og prøve ut ulike virkemidler og framstillingsmåter i muntlige og skriftlige tekster
- beskrive, fortelle, argumentere og reflektere i ulike muntlige og skriftlige sjangre og for ulike formål
Kompetansemål etter 10. trinn:
- lese skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samiske og andre språk, og reflektere over tekstenes formål, innhold, sjangertrekk og virkemidler
- informere, fortelle, argumentere og reflektere i ulike muntlige og skriftlige sjangre og for ulike formål tilpasset mottaker og medium
- uttrykke seg i ulike sjangre og eksperimentere med sjangre på kreative måter
Muntlige ferdigheter
Fra læreplan:
Muntlige ferdigheter i norsk er å kunne samhandle med andre gjennom å lytte, fortelle og samtale. Det innebærer å bruke retoriske ferdigheter og å uttrykke seg hensiktsmessig i ulike spontane og forberedte kommunikasjonssituasjoner, inkludert å kunne planlegge og framføre ulike typer muntlige presentasjoner tilpasset mottakerne.
Muntlige ferdigheter og dramafagets uttrykk og læringsformer:
I undervisningsforløpet Samiske myter og fortellinger får elevene gjennom dramafagets uttrykk og læringsformer trening i å samarbeide med andre om å fortelle muntlig og fremføre for resten av klassen. De vil blant annet lære å bygge ut bilder av karakterer og steder i fortellingen for å skape bilder i lytternes hoder, og få et bevisst forhold til kroppsspråk når de fremfører fortellingen.
Å kunne lese
Fra læreplan:
Utviklingen av å kunne lese i norsk går fra den grunnleggende avkodingen til å lese, tolke og reflektere over tekster i ulike sjangre, for ulike formål og av ulik lengde og kompleksitet.
Lesing og dramafagets uttrykk og læringsformer:
I undervisningsforløpet Samiske myter og fortellinger leser elevene samiske tekster på norsk. De øver på å gå fra teksten til å fremføre den muntlig på en god måte. Som en del av øvingen og arbeidet med å bygge ut teksten og lære seg tekstens oppbygning, vil de tolke og reflektere over teksten.
Samfunnsfag
Undervisningsforløpet vil være en god inngang til å arbeide videre med kompetansemål om historien til samene i Norge, gjerne som et tverrfaglig samarbeid med norsk.
Kompetansemål etter 7. trinn:
- utforske hovudtrekk ved historia til samane og dei nasjonale minoritetane i Noreg og presentere rettar samane og dei nasjonale minoritetane i Noreg har i dag
Kompetansemål etter 10. trinn:
- gjere greie for fornorsking av samane og dei nasjonale minoritetane og uretten dei har vore utsette for, og reflektere over kva konsekvensar det har hatt og har på individ- og samfunnsnivå
Undervisningsforløpet vil være en god inngang til å arbeide videre med kompetansemål knyttet til religion, livssyn og tradisjonelle kunnskaper og praksiser i Sámpi, gjerne som et tverrfaglig samarbeid med norsk.
Kompetansemål etter 7. trinn:
- gjøre rede for historien til kristendom og andre religioner og livssyn i Sápmi/Sábme/Saepmie og Norge, inkludert overgangen til kristendom, og nasjonale minoriteters religions- og livssynshistorie
- utforske og sammenligne tekster og materielle uttrykk som kilder til kunnskap om kulturarv knyttet til kristendom og ulike religions- og livssynstradisjoner
- sammenligne og samtale om tradisjonelle kunnskaper og praksiser fra ulike deler av Sápmi/Sábme/Saepmie
Kompetansemål etter 10. trinn:
- gjøre rede for og reflektere over andre urfolks religions- og livssynstradisjoner
- bruke og drøfte fagbegreper om religioner og livssyn og om samiske åndelige tradisjoner
Åpent rom, alle pulter og stoler er ryddet inn til veggene.
Sett på bakgrunnsmusikk, en joik, som skaper stemning (se anbefalt musikk).
Samle elevene utenfor, be dem være stille når de går inn.
Elevene skal sette seg i en ring på gulvet.
La dem lytte en liten stund til joiken før du introduserer temaet.
Introduksjon til samiske myter og fortellinger:
I dag skal vi arbeide med samiske fortellinger og myter. Er det noen som vet hva en myte er? Myter var fortellinger om hva folk trodde på før i tiden, hvorfor ting er som de er. Samisk fortellertradisjon er nært knyttet til naturen og dyr. Gjennom samiske fortellinger lærte barn og voksne å respektere naturen, hvordan en skal bruke naturen – og også gi tilbake til naturen. Det finnes for eksempel mange tradisjoner og fortellinger om bjørn. I samisk kultur ses bjørnen på som et hellig dyr og menneskets nærmeste slektning. Det finnes også mange fortellinger om overnaturlige skikkelser. Er det noen som har hørt om Stallo? Stallo er som et ‘troll’ i norske folkeeventyr. Stalloen representerte det onde.
Vi skal starte med å varme opp med noen øvelser og så skal vi jobbe med noen fine samiske fortellinger og myter.
Tekstboks “inne i” anslag:
Anbefalt musikk:
Mari Boine – Gula Gula:
Mari Boine – Vuoi Vuoi Me:
Zip – zap – boing eller enkel improvariant av zip-zap-boing
Velg en av variantene. Hvis elevene kjenner til zip-zap-boing fra før kan det være fint å bruke improvarianten. Målet er at elevene skal bli trygge på å uttrykke seg gjennom kropp og stemme, gjennom gitte lyder og bevegelser.
a) Zip – zap – boing
Alle står i en sirkel. Lyd og bevegelse skal sendes mellom elevene i sirkelen etter bestemte regler. Læreren skal også delta, og forklarer og viser først:
- «Første lyd og bevegelse er ZIP. En ZIP kan sendes sidelengs i sirkelen. Du kan altså bare sende en ZIP til de som står ved siden av deg».
-
- Læreren demonstrerer ved å sende et klapp i hendene til den som står ved siden av læreren, og samtidig si «ZIP». Vedkommende skal da sende «ZIP» + klapp videre igjen til sin sidemann. La bevegelsen og lyden bli sendt hele ringen rundt, og om du har tid kan den også gjerne sendes i motsatt retning en runde i sirkelen også.
- Læreren fortsetter: «Andre lyd og bevegelse er ZAP. En ZAP kan sendes diagonalt i sirkelen, altså til alle unntatt de to som står ved siden av deg. Det er viktig å være tydelig når du sender over sirkelen, slik at den du sender til ser at det er den som er mottakeren».
-
- Læreren demonstrerer ved å sende et klapp i hendene til noen som står på andre siden av sirkelen (altså ikke de som står ved siden av læreren), og samtidig si «ZAP». Vedkommende skal da sende «ZAP» + klapp videre igjen til noen andre.
- Læreren forklarer: «Når du har fått sendt en zip eller zap til deg er det din tur til å sende videre. Da kan du velge selv om du vil sende en ZIP sidelengs, eller en ZAP over sirkelen. Men, hvis du vil sende tilbake til den du fikk zip eller zap fra må du i stedet sende lyden tilbake ved å lage en gelévegg og si BOING. BOING er den tredje lyden og bevegelsen.».
-
- Læreren demonstrerer ved å holde armene opp og lage en bevegelig vegg, sier «BOING». Elevene gjentar lyd og bevegelse.
- «Husk: Det er ikke lov til å zippe en zip tilbake til personen du fikk den fra, zappe en zap tilbake eller boinge en boing! Ellers kan du sende hvilken som helst av de tre til hvem du vil i sirkelen når det er din tur».
-
- Øvelsen starter når alle lyder og bevegelser er testet ut i fellesskap. Det kan være litt vanskelig i begynnelsen, så la elevene finne ut av bevegelsene og lydene. Det gjør ikke noe om det ikke går veldig raskt før de kommer inn i rytmen.
- La øvelsen vare lenge nok til at alle får forsøkt og til dere får litt flyt.
- Vær oppmerksom på at alle skal få prøve, så om noen i sirkelen sjelden får lyd og bevegelse tilsendt kan læreren passe på å sende til disse elevene.
b) Enkel improvariant av Zip-zap-boing
(Velg enten a eller b)
Målet er at elevene skal bli trygge på å uttrykke seg gjennom kropp og stemme, gjennom enkle, improviserte lyder og bevegelser.
Alle elevene og læreren står fortsatt i en sirkel. Lyd og bevegelse skal sendes mellom elevene i sirkelen. Læreren skal også delta, og forklarer og viser først:
- «Vi skal nå gjøre Zip-zap-boing på en litt annen måte. Nå skal man selv finne på hvilken lyd og bevegelse man vil sende til en annen person. Vi skal ikke bruke boing denne gangen. Jeg begynner med å sende en lyd og en bevegelse til en annen i sirkelen, enten ved siden av meg eller til en på andre siden av ringen. Den jeg sender til skal gjenta min lyd og bevegelse, og så sende sin egen lyd og bevegelse til en annen i ringen».
-
- Lærer lager en enkel bevegelse og en enkel lyd, som så sendes til en elev (velg en elev du tror er komfortabel med å begynne). Eleven skal gjenta lærerens lyd og bevegelse, før vedkommende sender sin egen lyd og bevegelse videre. Veiled eleven og hjelp øvelsen i gang om det er vanskelig.
- La øvelsen vare lenge nok til at alle får forsøkt noen ganger og til øvelsen får flyt. Elevene blir mer trygge om de får testet det ut noen ganger.
- Vær obs på at alle skal få prøve, så om noen sjelden får lyd og bevegelse tilsendt kan læreren passe på å sende til disse elevene.
Elevene står fortsatt i sirkel fra Zip-zap-boing, og får beskjed om å sette seg ned på gulvet der de er plassert i sirkelen.
Målet er å gjennom improvisasjon dikte opp en fortelling i fellesskap.
a) Fortelling i ring med en setning hver
Instruksjon:
“Vi starter med å lage en fortelling sammen. Jeg starter med å si en setning, og så fortsetter dere en etter en i ringen her. Alle sier en setning hver. Det er viktig at fortellingen må henge sammen med forrige setning.”
Når du synes at fortellingen trenger en slutt, kan du avslutte med å si “og moralen er…” og oppsummere fortellingen i en setning. Det blir ofte absurde og morsomme moraler av slike fantasifortellinger.
b) Fortelling i ring med ett ord hver
Instruksjon:
“Vi skal nå dikte opp en liten fortelling sammen. Men, vi kan bare si ett ord hver! Jeg sier det første ordet, og så fortsetter den som står ved siden av med et nytt ord i setningen, og den ved siden av der igjen med enda et nytt ord. Slik fortsetter vi rundt i ringen.”
Når fortellingen bør avsluttes, gjør læreren det når det er lærerens tur. Hvis fortellingen blir veldig kort kan man ta en runde til.
Vi kan alle fortelle og vi gjør det egentlig hver dag, med det vi kan kalle hverdagsfortellinger, for eksempel om hva vi har gjort i helgen. Så lenge mennesket har levd, har vi fortalt. Både sånne hverdagsfortellinger, men også for eksempel eventyr og myter. I virkelig gamle dager var det ofte rundt et bål eller foran peisen, det var underholdningen deres. De aller fleste hadde ikke bøker, og fortellinger ble ført videre muntlig. Vi skal jobbe med å fortelle muntlig for hverandre nå. Først skal dere lese en samisk myte eller fortelling. Etterpå skal dere samarbeide på gruppene og øve på å fortelle den.
- Del klassen inn i grupper på fire.
- Del ut samiske myter og fortellinger til gruppene (se materiell). Elevene får hvert sitt ark og leser individuelt. Obs, lærer deler opp mytene og fortellingene i fire ca like store deler og merker av på forhånd.
- Etter at elevene har lest skal de snakke sammen på gruppene. Hva handler fortellingen om, hva er temaet?
PAUSE
Instruksjon:
“Når vi forteller en fortelling muntlig til andre, skal vi skape bilder i hodet til den som lytter. Se for deg det du skal fortelle. Nå skal vi gjøre to øvelser der dere sammen på gruppa skal finne ut mer om hovedkarakterene og steder i fortellingen. Noe av det dere finner på, tar dere med videre når dere skal øve på å fortelle.”
a) Rolle på veggen
- Del ut tusjer og et stort stykke papir fra papirrull, evt A3-ark til hver gruppe.
- Be elevene først tegne en stor “seigmann”, dvs et enkelt omriss av en kropp det skal være plass til å skrive inni.
- Gruppa skal velge en av hovedkarakterene i fortellingen. Inni “seigmannen” skal de skrive følelser hovedkarakteren har i fortellingen. Utenfor figuren skal de skrive ord som beskriver hvordan hovedkarakteren ser ut.
b) Tegning – skisse
- Del ut ett A3 ark til hver gruppe.
- Gruppa skal velge ut ett sted i fortellingen. Sammen skal de lage en enkel tegning som beskriver hvordan de ser for seg stedet. Lærer går rundt og veileder. Still gjerne spørsmål om noe som utvider fortellingen.
Instruksjon:
“Nå skal dere øve på å huske det som skjer i fortellingen. For å gjøre det skal vi fortelle på tid, i flere runder. Det er en fin måte å lære seg “skjelettet” i fortellingen. Det er bare for å øve, ikke stress med at vi tar tiden.”
- Gi et tall til hver av elevene på gruppene fra 1-4. Forklar at når dere arbeider videre skal enerne fortelle del 1, toerne del 2 osv. Vis at det på arket med fortellingen er markert hva som er del 1, 2, 3 og 4.
- Del inn i par innad i gruppene: enerne og toerne samarbeider og treerne og firerne samarbeider.
- Be parene sette seg ned foran hverandre. Enerne skal begynne å fortelle sin del til toerne og treerne skal begynne å fortelle sin del til firerne på tid. Etterpå skal de bytte. Sett på stoppeklokke og gi dem to minutter hver.
- Forklar at dere skal gjøre det samme på nytt. De får mindre tid nå, ett minutt, det gjør at de øver på å trekke ut det som er viktigst. Sett på stoppeklokka og gi dem ett minutt hver.
- Avslutt med en runde med 30 sek på hver.
“Hva skjedde nå? Dere måtte kutte ut detaljer og holde dere til skjelettet i fortellingen. Det betyr at dere kan fortellingen utenat. Nå som dere vet at dere kan handlingen, hva som skjer i fortellingen, kan dere ta dere tid til beskrivelser og detaljer igjen.
Vi skal gå videre med å øve på å fortelle mytene og fortellingene som en fremføring der dere skal skape bilder i hodet på dem som lytter.”
PAUSE
a. Individuell øving – utvide fortellingen
Be elevene øve muntlig på å fortelle sin del av myten/fortellingen. De skal utvide fortellingen (karakter – og miljøskildringer, handlinger osv.). Elevene kan bruke noe fra da de gjorde rolle på veggen og tegnet stedene i tillegg til skjelettet.
5-10 min
b. Øving på fremføring
Da er det viktig å tenke på…
Skriv på tavla og vis med eksempler:
- Den som forteller ser på publikum, de andre skal se på den som forteller
- Tenk på hvor du har hendene når du forteller
- Hvordan skal dere være plassert i rommet når dere forteller
- Snakk høyt og tydelig
- Hvordan vil du si replikkene? /Hvordan snakker karakterene?
- Legg til noen bevegelser (eks. peke, vise hvor stort eller lite noe er)
Lærer veileder under øvingen. Spør om å få se når du går rundt og veileder.
- Gjør klart for fortellerstund. Samle elevene i en halvsirkel på gulvet.
- Snakk om at publikumsrollen er kjempeviktig, hvordan de samarbeider om å gjøre hverandre gode. De skal ha vennlige, interesserte blikk og støtte hverandre når de trener seg på å fortelle for et publikum.
- Si hvilken rekkefølge gruppene skal fortelle i, slik at elevene vet når det er deres tur.
- Gruppene fremfører etter tur.
Gi elevene i oppgave å gjenfortelle myten/fortellingen med egne ord skriftlig.
Andre mulige etterarbeidsoppgaver kan være å lage tegneserie eller dramatisere.
Vurder ut fra konteksten og faget du har lagt dette undervisningsforløpet inn i hvordan du vil avslutte.
Undervisningsforløp av:
Ine Mariel Solrød i samarbeid med redaksjonen
Redaksjon
Undervisningsforløpet Samiske myter og muntlig fortelling er valgt ut, tilpasset og videreutviklet for læringsressursen av redaksjonen:
Kari Strand, Ingvild Margrethe Birkeland og Barbro Børli Løkken.
Silje Birgitte Folkedal var en del av redaksjonen i fase én (utvelgelse av undervisningsforløp).