Hans og Grete (3.- 4.trinn)

Målgruppe: 4. trinn
Tid: 2,5-3 timer + forarbeid (les eventyret)
Aktuelle fag: norsk

Læringsutbytte for elevene:
Elevene opplever, utforsker og formidler eventyret Hans og Grete og gjennom en bred vifte av dramafagets kreative uttrykk som kollektiv bildeskaping, veggene kan snakke, lærer-i-rolle, improvisasjon, perspektivbytter, tanketunnell, rituale og skriving i rolle.

Utstyr:

  • A4-ark, tusjer og blyanter
  • Halstørkle til faren
  • Forkle til stemoren
  • Stokk og stor gammel bok (til heksas ritual)
  • Musikk og avspiller
  • Fotokopier av kunstbilder (se steg t)
  • Maskeringstape

Kompetansemål etter 4. trinn:

  • at eleven skal kunne lese og lytte til fortellinger, eventyr, sangtekster, faktabøker og andre tekster på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samiske og andre språk, og samtale om hva tekstene betyr for eleven
  • beskrive, fortelle og argumentere muntlig og skriftlig og bruke språket på kreative måter

Muntlige ferdigheter
Tekst kommer

Undervisningsforløpet steg for steg:

Gjenfortell muntlig eller les eventyret om Hans og Grete, minst en dag før undervisningsforløpet.  

a) Tematisk
Klassen deles i grupper på 5-6 elever. Hver gruppe skal lage et frysbilde/tablå med tittelen: ”Hans og Grete”. Plasser gruppene slik at de får hvert sitt arbeidsområde i en ring. Det er veldig greit når de skal vise for hverandre etterpå, da kan de vise på arbeidsstedet og alle vil se hverandre.
En på gruppa stiller seg i frysposisjon. De andre på gruppa går etter tur inn i bildet. Gruppene viser frysbildene etter tur.

b) Hverdagsøyeblikk
Kollektiv bildeskaping uten ord i plenum. Hjemme hos Hans og Grete. Vi kan gjerne ta utgangspunkt i et av gruppebildene fra (a). Lærer inviterer elevene til én om gangen å lage små endringer i utgangsbildet, gjennom å tenke: «Hvordan kan vi tydeliggjøre, forsterke, hvordan Hans og Grete har det hjemme?» Arbeidet foregår som ordløs klassediskusjon, bare gjennom at man foretar justeringer i bildet. La arbeidet foregå til klassen synes å være enige. Så kort diskusjon med ord: Hvordan endret bildet seg underveis? Hva så vi? Hva forstår vi?

c) Familiens «søndagsbilde»
Plenum. Elevene inviteres til å lage et nytt bilde kollektivt, med Hans og Grete sammen med faren og stemoren. Bildet skal vise hvordan familien gjerne vil framstå i andres øyne. Også dette kan gjennomgå noen runder med forandringer uten ord før læreren avslutter, og inviterer til noen muntlige sluttkommentarer fra klassen. Er det noe her vi kan kjenne igjen fra våre egne eller andres liv?

Hva menes med lærer-i-rolle:
I denne drama-aktiviteten skal du som lærer gå inn i rolle for å strukturere og lede leken og rollespillet rundt temaet dere utforsker.

Lærer-i-rolle som far: Først med status som arbeidsleder: “den som kan sitt håndverk godt” Deretter mer lavmælt som: ”den som ikke vet hva han skal gjøre»

Forklar at du skal være faren til Hans og Grete. Elevene får vite at de nå er vedhoggere i skogen og jobber sammen med faren som hans kolleger.
Halstørkle som rollemarkør. Tre sekvenser:

  • Faren er arbeidsleder. Forteller at de i dag skal kløyve vedkubber som ligger saget opp rundt omkring og at alle har hver sin hoggestabbe og øks. Forteller at han har en ny skarp øks han gjerne vil vise i funksjon. Mimer at han plasserer en kubbe på hoggestabben, svinger øksen og kløyver kubben med ett slag. “Se så. Slik skal det gjøres. Nå jobber vi alle på samme måte, konsentrerte og med kraftige hugg, så tar vi en pause om litt. Pass på at du ikke kommer i veien for noen. Og husk at dette er arbeid som krever styrke og nøyaktighet”.
  • Når lærer synes at klassen har “fått sving på det”, roper han “stans!”, ber hver og én samle opp veden de har kløyvd og legge dem i den store ved-stabelen (viser selv ved å plukke opp et fange ved og bærer til et sted i rommet).
  • Faren ber dem sitte sammen med seg i en tett sirkel. Han har noe på hjertet som tynger ham. Blir mer lavmælt i stemmen, litt famlende etter ordene, sier han trenger råd. Forteller at de hjemme hos han bare har et halvt brød igjen å dele på. Sier at den nye kona synes barna spiser for mye; hun har antydet at barna må ut av huset. Hva skal han gjøre? Lærer-i-rolle improviserer og problematiserer kollegaenes forslag. Han konkluderer ikke, men takker for rådene.

Lærer tar av kostymemarkør, og forklarer at stemoren også snakker med noen om situasjonen.

Lærer-i-rolle som stemor: ”Den som vet best”

Forklar at du nå er stemoren til Hans og Grete. Elevene er i rolle som sladrekjerring-venninner. Alle sitter i sirkel med hver sin imaginære kaffe- eller tékopp. Lærer tar på seg forkle og går rundt i sirkelen med to imaginære kanner. Til hver enkelt: “Kaffe eller té?” Når alle har fått, setter hun seg ned og ber venninnene lytte til hva hun har på hjertet. Stemoren forteller at det bare er et halvt brød igjen å dele på. Hun er fortørnet. Forteller at barnas far er en overbeskyttende svekling; alt for snill mot barna. Ønsker medhold fra venninnene og enighet om betydningen av ”streng oppdragelse”. Lærer-i-rolle improviserer og problematiserer elevenes forslag.

Ute av roller: Ha en kort diskusjon med elevene om hva de tenker om de to situasjonene dere spilte i rollespillet. Kunne noe lignende ha skjedd i virkeligheten?

Plenum. Lærer ber elevene plassere seg som fire vegger i et rom. (Elevene står rett, skulder ved skulder og hendene langs siden).

a) Stemningen i rommmet. Veggene kan snakke (1)
Lærer modellerer et frysbilde av to elever til å representere faren og stemoren midt i en krangel. Dårlig stemning mellom dem. Det er for lite mat/for trangt etc og stemora vil sende barna fra seg. Vi skal ikke høre ord og de skal ikke bevege seg; man skal bare se et øyeblikk av krangel, som et stillbilde fra en film som stanses. Lærer sjekker med elevene som står klar som “vegger” om det trengs eventuelle justeringer i frysbildet, dvs. om de synes lærerens forslag er tydelig nok for forholdet mellom faren og moren.

Så spør lærer: “Hva kan veggene fortelle om dette rommet og stemningen som ofte er der?” Sjekker at veggene er rette og har fire tydelige hjørner. Læreren forteller: ”Det var en gang glede og latter i dette rommet. Nå hører vi mest kritikk og negativitet. Hør bare hva veggene kan fortelle.» Signaliserer at elevene/veggene skal fortsette å fortelle – med enkeltord eller korte setninger. La det gå noen omganger slik at alle elevene som vil si noe får en mulighet. Bruk litt tid; det er helt normalt at pauser oppstår. Sjekk at elevene har forstått hva de skal gjøre.

b) Krangel. Veggene kan snakke (2)
Lærer ber elevene løse opp rommet de har laget, skifte plasser og lage vegger i et nytt rom. To elever skal nå være Hans og Grete i sengene deres.

Lærer markerer sengenes plassering med maskeringstape på gulvet.

Deretter modellerer to elever Hans og Grete i hver sin seng. De overhører at faren og stemoren krangler.

Hver enkelt i «veggene» skal nå bestemme seg for å være enten farens stemme eller stemorens stemme. Man lytter til hverandres utspill og improviserer krangelen. Lærer starter: «Jeg tror ikke jeg kan gjøre det».

Signaliserer til elevene at de skal følge opp med å si noe i krangelen. Det kan være bare enkeltord eller korte setninger. Hans og Grete skal ikke si noe, men de kan vise små reaksjoner.

Del klassen i to grupper, en for Hans og en for Grete. Hver gruppe skal lage en skulptur fra en drøm som Hans og Grete (hver for seg) ser for seg den natten etter krangelen. De to elevene som var barna i forrige sekvens, får utforme skulpturen med de andres kropper i hver sin gruppe.

Deretter kan de andre elevene i hver gruppe få lage modifiseringer: Etter tur får de som har lyst, smyge seg ut av skulpturen, ta et overblikk, og lage en liten justering de mener trengs, og så smyge seg inn på plass i skulpturen igjen.

Til slutt viser hver gruppe sin skulptur for de andre. (Når man er publikum til den andre gruppens drøm, skal man ha øynene lukket til man hører: “klar”).

Plenumssamtale: Hva slags drømmebilder fikk vi? Er slike drømmebilder noe vi kan kjenne oss igjen i?

Bruk gjerne stemningsskapende bakgrunnsmusikk til denne sekvensen, f.eks. Tor Halmrast. ”Icille”.

Instruksjon: 

  • Elevene fra de to gruppene i steg 7 (Drømmene) stiller seg på hver sin rekke med ansiktene mot hverandre. Det skal være ca 2 meters avstand mellom alle i egen rekke og elevene i den andre rekken. Be elevene lage noen svinger og tenke seg at rommet mellom rekkene er en buktende sti gjennom en skog. De skal være trærne i skogen. Forklar at trærne kan lage lyder, men at de også kan gi gode råd eller trøst til mennesker som har gått seg vill eller er redde for noe.
  • To frivillige bes være Hans og Grete, som har rømt hjemmefra. De skal gå på stien når de får klarsignal fra lærer.
  • Når Hans og Grete er klar ved inngangen til «stien», forteller læreren (instruksjon gjennom fortelling): «Trærne i skogen var gamle og kloke og visste at Hans og Grete kunne føle at det var skummelt å høre skogens susing og sukking hele tiden omkring dem. Derfor, mens Hans og Grete langsomt og forsiktig vandret nedover stien, og lette etter skogsbær de kunne spise, visket trærne noen gode råd og oppmuntringer til dem».
  • Signaliserer at vandringen kan starte.

Sekvensen må gjerne gjentas. Det er fint å la elevene bli vant til formen og flere kan få være Hans og Grete.

Grupper på 5-6 elever. Hver gruppe får en kopi av kunstbildet (nr.1). Helst i A3-format.

  • To elever på hver gruppe skal innta/kopiere skikkelsenes posisjoner. De er Hans og Grete på bildet. Det er et betydningsfullt øyeblikk.
  • Hvor i historien er de? Hvilke tanker/refleksjoner har Hans og Grete i bildet? Alle på gruppa (inkludert Hans og Grete, som går ut av posisjonene) skriver noen stikkord med tusj og store bokstaver om dette på et A4-ark. Så inntas posisjonen i bildet på ny. De andre i gruppen går fram én om gangen, stiller seg bak paret, og sier høyt noen av de ordene de har notert seg.
  • Til slutt kan halvparten av gruppene være publikum for hverandre. Gruppene som skal vise først står bak hvert sitt Hans og Grete-par. Når læreren gir et kraftig klapp, holder alle opp sine ark med stikkord. Når de første gruppene har vist, er det gruppene i den andre halvpartens tur.

Bruk gjerne bakgrunnsmusikk, for å gjøre samtalene mindre «offentlig»: Philip Glass. ”The Leila Dies”.

Instruksjon:
– Elevene skal sitte på golvet i par, spredt rundt i hele rommet. De skal være Hans og Grete, sultne og alene i skogen. Be elevene lukke øynene og tenke gjennom: Hva ville du vært redd for hvis du var Hans/Grete?

– Hjelp elevene med å se for seg bålet og omgivelsene. Be parene prøve å se for seg bålet, kjenne varmen og lyset fra bålet, og brødet som de bryter stykker av og spiser. Fortell at Hans og Grete sitter ved bålet og deler brødet. De snakker stille sammen. Hans og Grete skal snakke om den situasjonen de er i, men samtidig prøve å holde litt tilbake av sine verste bekymringer. De er redde og har lite håp begge to, men vil skjule det for den andre og heller være oppmuntrende. Grete starter. Improvisasjonen skal vare ca 1 min.

– Be dem om at samtalen tas på ny, men denne gangen er det Hans som starter. La dem improvisere ca 1 min.

– Plenumssamtale med alle i sirkel: Fortell litt om hvordan dere opplevde det å være Hans og Grete i denne situasjonen. Var dette noe dere kunne kjenne dere igjen i?
Kunne Hans og Grete ha fått hjelp av noen? Vet dere hvor barn kan få hjelp?
(Her må lærer tilpasse spørsmål ut fra elevforutsetninger, klassesituasjon med mer)

Instruksjon:
Pararbeid. Del inn i nye par. Læreren ber den ene eleven lage en skulptur av den andre med tittelen “heks”. Deretter skifter de funksjon. Nå skal det lages en skulptur som heter “lokkedame-heks”.
Deretter skal hvert par skrive et 4-linjers vers som er heksas lokkeformular.
Etter ca. 5 min. skal parene finne en måte å framføre lokkeformularene på, men hvert par må starte framføringen fra den siste skulpturens utgangsposisjon.
Lærer ber dem gjøre lokkingen så fristende som mulig.

Musikkforslag til ritualet: Tor Halmrast. ”Aqueduct”

Instruksjon:
Plenum. Alle sitter på golvet i sirkel. Alle er i heksas kjøkken. I midten av sirkelen ber læreren elevene se for seg en stor jerngryte som står og koker på en diger vedovn. (Markerer området på gulvet med maskeringstape).

Lærer informerer at hun om et øyeblikk skal gå i rolle som heksa og lese fra sin bok, Det onde ritual, den beste oppskriften på et barnemåltid. Elevene er heksas læresvenner.

Lærer kan ha en symbolrekvisitt som forsterker rollen, f.eks. en stokk, samt en stor gammel bok; for øvrig velger lærer i rolle (l-i-r) seg en holdning, f.eks. slesk og grådig eller glad og forventningsfull.

Elevene bes også velge seg en holdning, f.eks. hjelpsom, nysgjerrig, oppfinnsom, skadefro, skeptisk, interessert, spent, lystig, trist – eller kombinasjoner av slike.

Hver enkelt elev skal komme fram og bidra til oppskriften med en ingrediens som legges i «gryta», f.eks. «litt purreløk vil nok smake godt», etc. Alle skal improvisere en liten replikk til sitt bidrag. Heksa starter: «Først et eple. Den grønne siden er for Hans, den røde er for Grete. Rundt stilken dryppes to dråper svette fra min egen panne»[1]. (Signaliserer rituelt at neste kommer fram med sitt bidrag).

Instruksjon:
Plenum. Alle ute av rolle. Lærer minner om hva heksa gjorde mot Hans og Grete i eventyret om Gretes overlisting av heksa. Sender rundt kunstbildet (Nr. 2, helst i A3-format) der hun dytter heksa inn i bakerovnen.

Ber elevene om å danne par med den som sitter nærmest. De skal finne på et utsagn som kan stå som en bedømmelse av Gretes handling – en slags «folkets dom» – noe som kunne bli sagt rundt kjøkkenbordene hjemme hos folk da de leste om hendelsen i avisen. Frivillige reiser seg og lar klassen høre utsagnene.

Plenumsdiskusjon knyttet til elevenes utsagn. Læreren ber om kommentarer til det vi har hørt og problematiserer etiske dilemmaer i forhold til Gretes handling, f.eks. angrep/selvforsvar.

Det kan også være naturlig å fortelle kort resten av historien, og at den onde stemoren i mellomtiden er død.

Faren skriver et brev til sine barn, som han håper de en gang vil finne og lese. Elevene skriver individuelle, subjektive tekster i rolle som faren. Lærer har klar A4-ark og blyanter. Noen av tekstene bør presenteres i klassen, helst i selve økten om det er tid nok, eller i en etterarbeidsøkt.

  • Lærer leser høyt flere av farens brev til barna.
  • Elevene får tegne noe fra eventyret.
  • Den onde stemoren på “Hot-seat”.
  • Samtale/diskusjon i klassen om eventyrets mulige aktualitet. Lærer kan fortelle litt om sjangeren og eventyrenes kulturelle og sosiale funksjon gjennom tidene. Deretter invitere til synspunkt om elementer fra eventyr kan gjenkjennes i menneskers liv i dag, hos oss selv eller hos andre? I bøker? I film og TV? Eventyret om Hans og Grete er den naturlige referansen for samtalen.

Undervisningsforløp av:
Stig A. Eriksson

Redaksjon
Læringsressursen er utviklet av Drama- og teaterpedagogene med støtte fra Utdanningsdirektoratet. Undervisningsforløpet Utvandrerne er valgt ut og tilpasset til læringsressursen av redaksjonen:

Kari Strand, Ingvild Margrethe Birkeland og Barbro Børli Løkken.
Silje Birgitte Folkedal var en del av redaksjonen i fase én (utvelgelse av undervisningsforløp).