Anna Gørbitz vil ikke! (8.-10. trinn)

Målgruppe: 8.-10. trinn
Tid: 2 timer
Aktuelle fag: samfunnsfag, norsk, tverrfaglig tema demokrati og medborgerskap

Læringsutbytte for elevene
Elevene utforsker tematikken likestilling og kvinners stilling på 1850-tallet i Norge.

Gjennom en rekke av dramafagets uttrykk og læringsformer som tanketunell, kollektivt rollespill med lærer-i-rolle og improvisert spill med løsningsforslag, får de leve seg inn i situasjoner, reflektere og uttrykke seg

Forberedelser og utstyr:

  • Brev, tekst skrevet for hånd og lagt i konvolutt (tekst, se steg 2)
  • Sjal til Anna-rollen
  • Musikkavspiller
  • Musikk: Seterjentens søndag av Ole Bull med Arve Tellefsen
  • Prosjektor
  • Vis historisk foto av stue i et borgerlig hjem på vegg/tavle, se materiell.
  • Eventuelt tekstiler til stoler (behøves ikke)
  • Papirstrimler med replikker til antall elever i klassen (tekst, se steg 4)
  • Rydd klasserommet slik at pultene og stolene er stilt inn til veggen eller på f.eks. grupperom, og dere har et åpent rom dere kan jobbe i. Dere skal bruke tre stoler i løpet av undervisningsforløpet.

Undervisningsforløpet Anna Gørbitz vil ikke! kan være en god inngang til å arbeide videre med litteratur ut fra historisk kontekst, utforske og formidle tekster gjennom å opptre i roller eller å bruke dramaaktiviteter til å uttrykke opplevelser og tolkninger av tekster.

Kompetansemål etter 10. trinn: 

  • sammenligne og tolke romaner, noveller, lyrikk og andre tekster ut fra historisk kontekst og egen samtid
  • informere, fortelle, argumentere og reflektere i ulike muntlige og skriftlige sjangre og for ulike formål tilpasset mottaker og medium
  • uttrykke seg i ulike sjangre og eksperimentere med sjangre på kreative måter

Undervisningsforløpet Anna Gørbitz vil ikke! kan være en god inngang til å arbeide videre med kompetansemål relatert til temaet likestilling og likeverd og tverrfaglig med temaet demokrati og medborgerskap.

Kompetansemål etter 10. trinn:

  • drøfte korleis framstillingar av fortida, hendingar og grupper har påverka og påverkar haldningane og handlingane til folk
  • reflektere over korleis menneske har kjempa og kjempar for endringar i samfunnet og samstundes har vore og er påverka av geografiske forhold og historisk kontekst
  • utforske og beskrive korleis menneske- og urfolksrettar og andre internasjonale avtalar og samarbeid har betydning for nasjonal politikk, livet til menneske, likestilling og likeverd

Demokrati og medborgerskap – norskfaget

Fra læreplan:
I norsk handler det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap om å utvikle elevenes muntlige og skriftlige retoriske ferdigheter, slik at de kan gi uttrykk for egne tanker og meninger og delta i samfunnsliv og demokratiske prosesser.
Lesing av skjønnlitteratur og sakprosa gir elevene innblikk i andre menneskers livssituasjon og utfordringer. Dette kan bidra til at de utvikler forståelse, toleranse og respekt for andre menneskers synspunkter og perspektiver, og det kan legge grunnlag for konstruktiv samhandling.

Demokrati og medborgerskap og dramafagets uttrykk og læringsformer:
Drama-aktivitetene i undervisningsforløpet Anna Gørbitz vil ikke! bidrar til å utvikle elevenes muntlige ferdigheter på varierte måter. De trener på å fremføre meninger i rolle. Øving på dette kan bidra til å bygge mot og selvtillit til å stå fram også i andre sammenhenger. Ved å ta andre menneskers perspektiv i improvisert spill, trener de på andre kommunikasjonssituasjoner enn de er i til daglig.

Arbeidet med å ta perspektivet til karakterene fra 1850-tallet gjennom ulike drama-aktiviteter, gir elevene innblikk i historisk kontekst. Elevene lever seg inn i dette ved å ta deres perspektiv, de trår inn i “deres sko”. Erfaringen vil kunne bidra til refleksjon rundt endringer i samfunnet og holdninger til likestilling på tvers av fag.

Undervisningsforløpet steg for steg:
  • Sett på musikken Seterjentens søndag av Ole Bull med Arve Tellefsen i det elevene kommer inn i rommet
  • Når alle er på plass avsluttes musikken

Lærer: Lesing av brev

  • Fortell at det har kommet et brev til dem. Du åpner brevet og leser:

Kjære venner
Bergen 25.oktober 1857 

Som dere har fått høre, så har mine foreldre inngått en avtale med skipsreder Didrik Mohn Møller om en forlovelse mellom meg og Mohn Møllers sønn, Rickard Wilhelm Mohn Møller. Jeg har bestemt meg for å snakke med mor og far. Jeg skriver herved for å be dere om å hjelpe meg med forslag til hvordan jeg skal kunne reddes fra denne sørgelige skjebne. 

Det ville være en stor glede om dere kan komme hjem til meg lørdag kveld klokken 18.00, for å hjelpe meg med noen gode råd. Bruk kjøkkeninngangen fra Kalvedalsveien. Det skal ikke være andre enn meg hjemme.

Deres hengivne venn, Anna Gørbitz

Vis historisk foto på tavle/vegg av fin stue (se materiell)

Hva menes med lærer-i-rolle:
I denne drama-aktiviteten skal du som lærer gå inn i rolle for å strukturere og lede leken og rollespillet rundt temaet dere utforsker.

Introduksjon til kollektivt spill:
Forbered elevene på at når du tar på deg sjalet skal du være Anna Gørbitz, 19 år.

  • “Tenk dere at vi har reist til året 1857, altså for xx år siden. Dere skal være vennene til Anna som har kommet hjem til henne for å gi råd.”

Situasjon og replikker til Anna Gørbitz:
Lærer tar på seg sjalet, setter seg ned på stolen og går i rolle som Anna:

  • Jeg er så glad for at dere kunne komme hjem til meg i kveld. Jeg er ganske utenfor akkurat nå, fordi foreldrene mine har bestemt at jeg skal giftes bort til Rickard Wilhelm Mohn Møller. Den pompøse, oppblåste Rickhard Wilhelm. Ja, unnskyld at jeg er så hard mot han, men han har som dere vet aldri vært grei mot meg. Vi har kjent hverandre siden vi var små.

    Jeg vil gifte meg med en jeg liker. Alfred. Han bor nede i Skivebakken. Alfred er den snilleste og morsomste jeg kjenner, og så spiller han så fint på felen sin. Faren er spillemann. Mine foreldre mener at Alfred ikke er bra nok for meg.
    Jeg er redd jeg må gjøre som mine foreldre ønsker, men jeg kan ikke klare tanken på å leve resten av livet med en ektemann som ikke er snill. Hva i all verden skal jeg gjøre? Hva skal jeg si til mine foreldre?

Interaksjon med elevene i rollespillet 

  • Fortsatt i rolle som Anna har du en samtale med elevene. Spør dem:
    Hva i all verden skal jeg gjøre? Hva skal jeg si til mine foreldre?
  • Se an om du skal gå ut av rolle (ta av sjalet) og som lærer dele dem i små grupper som kan snakke sammen om hva slags råd de skal gi. Når elevene er klare – gå i rolle igjen og gjenta spørsmålene.
  • Som respons på forslagene deres, svarer du ut fra normer og regler på 1850-tallet.

Faktahjelp, eksempler på normer og regler:

Det var ingen likhet for loven for kvinner og menn. Kvinner kunne ikke stemme. Menn var kvinners overhode og bestemte i huset/husholdningen. Sønnene arvet dobbelt så mye som døtrene. Kvinner var hele livet umyndige. De hadde ikke råderett over egen økonomi. Kvinner var først underlagt faren. Etter at de giftet seg var de underlagt ektemannen sin (Store Norske Leksikon, 2019).

Unge piker fra penere hjem skulle ikke jobbe, men spasere, brodere og gå på visitter. Kvinner skulle ta hånd om hjemmet og ikke ta lønnet arbeid. Arrangerte ekteskap/fornuftsekteskap var vanlig. Kvinner trengte en mann til å forsørge seg, siden de ikke kunne ta lønnet arbeid. Foreldrene ville gifte bort døtrene, fordi det var dyrt å ha de boende hjemme. Unge kvinner følte derfor et sterkt press på å gifte seg. Foreldrene måtte samtykke til ekteskapet (Skaarer & Koss, 2019).

Lærer (ikke i rolle) instruerer elevene:

  • Dere skal nå gå inn i rollen som menn og kvinner fra 1857, som forteller til Anna de replikkene som står på lappene dere skal få. (Elevene får utdelt en papirstrimle med en replikk hver).
  • Gå rundt i rommet og les replikken din. Prøv å lære det som står på lappen mens du går rundt. 
  • Nå skal du prøve ut forskjellige måter å lese på. Jeg forteller deg hvordan. Jeg sier frys hver gang dere skal stoppe å gå og det kommer en ny beskjed, og vær så god hver gang dere kan fortsette å gå. 
  • La elevene utforske forskjellige måter å si frem replikken på, med forskjellige styrkegrader og følelser:
    • Les først inni deg mens du går rolig rundt i rommet
    • Les så med vanlig stemme. Repeter flere ganger
    • Gå rolig rundt og tenk at du er en voksen
    • Liste deg rundt og si replikken med hviskestemme
    • Gå med harde skritt og vær sint når du sier den
    • Vær blid 
    • Vær formanende, en som vet best 
    • Vær irritert.
    • Vær oppgitt/lei
    • Vær rasende

Replikker til elevene (skrives ut og klippes opp til lapper/papirstrimler på forhånd): 

  • Arrangerte ekteskap er vanlig.
  • Det er et fornuftsekteskap.
  • Foreldre bør finne et «godt parti» til døtrene sine.
  • Loven sier at foreldrene dine må være enig i ekteskapet.
  • Du trenger en mann som kan forsørge deg.
  • Vær glad du får en mann, mange menn har reist til Amerika.
  • Det blir dyrt for familien din å ha deg boende ugift hjemme.
  • Kvinner som deg klarer ikke å få arbeid.
  • En gift kvinne skal ta seg av hjemmet og barna.
  • Du kan ikke klare å forsørge deg selv.
  • Du skal ikke vise deg frem, spesielt ikke for en mann.
  • Du er en pike av en god familie.
  • Du må aldri vise at du liker en mann.
  • Hold kjærligheten for deg selv.
  • Du må pent sitte og vente til han spør om du vil ha han.
  • Det er forskjell på en kvinne og en mann.
  • Gifte kvinner er det mannen som bestemme over.
  • Kvinner har ikke stemmerett.
  • Gifte kvinner kan ikke bestemme over sine egne penger.
  • Du trenger ikke lykke, du trenger en mann.

Instruksjon:

  • Elevene skal ta med seg lappen med replikken på og stille seg på to rekker, vendt mot hverandre, slik at de danner en tunell.
  • “Dere skal nå gå en og en etter tur ganske sakte gjennom tunnelen som om dere er Anna (pek på hvem som starter på toppen av den ene rekka). Dere som danner tunnelen, skal si frem replikkene deres til alle “Annaene” når hun går forbi. Prøv ut forskjellige måter å si frem replikken din på. 

Sett frem tre stoler.

Instruksjon: 

  • Vi skal nå hjem til familien Gørbitz og spille ut scener med forslag. Anna, mor og far skal være med i scenen. De sitter i stuen og Anna skal ta den viktige samtalen med foreldrene. Bruk rådene fra da dere var vennene som ga råd til Anna eller finn på noe nytt. Jeg skal være moren/faren.”
  • Spør hvem som vil bli med, velg ut to. Si at dere skal bytte etter hvert.
  • Elevene tester ut forslagene/rådene i møte med foreldrene gjennom improvisasjon.
  • Dersom spillet fungerer fint, kan også læreren bli byttet ut.
  • Går spillet i stå eller blir ferdig, stoppes spillet av lærer, og et nytt råd/løsningsforslag blir testet ut.
  • Samle elevene rundt teppet
  • Be elevene snakke sammen to og to og finne tre ting som var forskjellig for kvinner på 1850-tallet og i dag. Etterpå tar dere en oppsummering i fellesskap om hva de har snakket om på gruppene.
  • Be elevene snakke sammen to og to om hva de tror er årsaken til denne forskjellen. Oppsummering i fellesskap.
  • Spør hele klassen samlet om de tror at det er noen kvinner som har det slik som Anna i dag? Hvorfor har de det eventuelt slik i dag?
  • Ta gjerne en runde der elevene sier noe de har lært i dag som de ikke visste fra før.
  • Avslutt økten. Sett på musikk, Seterjentens søndag av Ole Bull mens elevene går ut av klasserommet.

Undervisningsforløp av: 
Helga Golten Thue i samarbeid med redaksjonen

Redaksjon
Læringsressursen er utviklet av Drama- og teaterpedagogene med støtte fra Utdanningsdirektoratet.

Undervisningsforløpet Anna Gørbitz vil ikke! er valgt ut, tilpasset og videreutviklet for læringsressursen av redaksjonen:

Kari Strand, Ingvild Margrethe Birkeland og Barbro Børli Løkken.

Silje Birgitte Folkedal var en del av redaksjonen i fase én (utvelgelse av undervisningsforløp).