VEILEDNING FOR FORFATTERE OG FAGFELLER

DRAMA – Nordisk dramapedagogisk tidsskrift publiserer forskningsartikler som omhandler både kunstfaglige og pedagogiske temaer innen drama-/teatervitenskapelig forskning. Både empirisk baserte, teoretiske og oversiktsartikler ønskes velkommen, og vi legger vekt på å presentere artikler fra et tverrfaglig nordisk miljø.

DRAMA er godkjent som vitenskapelig publiseringskanal på nivå 1, se http://dbh.nsd.uib.no/kanaler/kanalDetalj.do?produktid=341875

Fagfellebedømmelse

Tidsskriftet satser på i hvert nummer å inneholde minst en fagfellebedømt forskningsartikkel. Artikkelen blir vurdert av minimum én og maksimalt tre forskningskonsulenter fra fagfellekorpset/ refereegruppen. Forskningsredaksjonen i DRAMA – Nordisk dramapedagogisk tidsskrift består av minst to forskningskyndige fagpersoner.

Det er forskningsredaksjonen som velger ut artikler til fagfellevurdering, og som avgjør hvilke fagfeller artikkelen sendes til. Det er også forskningsredaksjonen som, etter fagfellevurdering og forfatterens eventuelle endringer av artikkelen beslutter om den skal trykkes eller ikke. Ved fagfellevurderingen anvendes det såkalte «double blind-prinsippet», det vil si at fagfellen er anonym overfor forfatteren, og forfatteren er anonym overfor fagfellen. Fagfelle og forfatter kommuniserer således kun via forskningsredaktørene.

Fagfellebedømmelse innebærer, jf. den danske forskningsstyrelse (http://ufm.dk/forskning-og-innovation/statistik-og-analyser/den-bibliometriske-forskningsindikator/fagfaellebedommelse/fagfaellebedoemmelse.pdf), at:

  • Fagfællebedømmelse sker altid før publicering
  • Mindst en bedømmer skal være ekstern ifht. forlaget/institutionen
  • Bedømmere skal være forskningskyndige

I DRAMA – Nordisk dramapedagogisk tidsskrift tjener fagfellevurderingen flere formål:

  • Å sikre den vitenskapelige kvaliteten i tidsskriftets forskningsartikler
  • Å bidra til utvikling og formidling av vitenskapelige arbeid på det dramafaglige området
  • Å styrke det vitenskapelige miljøet og kommunikasjonen mellom fagfolk

Vitenskapelig publikasjon defineres, jf. Vekt på forskning (UHR, 2004), som en publikasjon, som må:

  1. presentere ny innsikt
  2. være i en form som gjør resultatene etterprøvbare eller anvendelige i ny forskning
  3. være i et språk og ha en distribusjon som gjør den tilgjengelig for de fleste forskere som kan ha interesse av den
  4. være i en publiseringskanal (tidsskrift, serie, bokutgiver, nettsted) med rutiner for fagfellevurdering

På denne bakgrunn skal fagfellen ta stilling til, hvorvidt artikkelen:

  1. Presenterer ny viten i relasjon til artikkelens emne
  2. Har et velavgrenset tema og en presis problemstilling
  3. Har en gjennomsiktig og relevant anvendelse av teori og empiri
  4. Er velstrukturert og logisk i fremstillingen
  5. Er språklig velskrevet
  6. Bidrar med poeng som kan antas å være relevante for forskere og utøvere innenfor det dramapedagogiske og teatervitenskapelige feltet.

Tilbakemeldingen blir gitt i form av gradering fra A til D på denne måten:

  1. Publiserbar
  2. Publiserbar med små endringer
  3. Publiserbar med mer omfattende endringer
  4. Ikke publiserbar

Forskningsredaksjonen sammenfatter fagfellenes vurderinger overfor forfatteren og innestår for, hvordan og i hvilket omfang eventuelle anmerkninger skal imøtekommes. En artikkel kan ikke utgis som forskningsartikkel uten minst én bedømmelse med graderingen C eller over. Forskningsredaksjonen vurderer om og når det skal innhentes ytterligere fagfellevurderinger.

Forfattere bør forvente at artikler skal gjennomgå revisjoner både før og etter fagfellebedømmelse.

Innsending og formalia

Redaksjonen tar fortløpende imot artikler, men det publiseres maksimum to fagfellevurderte artikler per utgave av tidsskriftet. Manuskriptet sendes per e-post til redaksjon@dramaiskolen.no. Herfra vil artikkelen bli sendt til den av koordinatoren i redaksjonsutvalget som står for tur.

Artikkelforslaget kan enten innsendes i form av en ferdig artikkel + abstract eller synopsis. Abstract eller synopsis er det første grunnlaget for forskningsredaksjonens vurdering av artikkelen og bør derfor kort og klart presentere artikkelens emne og evt. empiriske materiale, arbeidets teoretiske grunnlag og metode, samt en spissformulering av artikkelens hovedpunkt, slik at leseren på bakgrunn av abstractet kan vurdere hvor artikkelens vitensbidrag ligger.

Hver innsending skal inneholde følgende:

  1. Følgebrev: skal inneholde artikkeltittel, forfatter(ne)s navn, forfatter(ne)s utdanning, tittel, stilling og institusjonstilknytning, adresser, telefonnumre, faks og e-postadresser. Oppgi antall ord i selve artikkelen og hvilket tekstbehandlingsprogram som er benyttet.
  1. Sammendrag på et nordisk språk: skal referere hovedbudskapet i artikkelen. Det skrives på eget ark, og består av maksimalt 100 ord.
  1. Engelsk abstract: skal inneholde engelsk tittel (inkl. eventuell undertittel). Sammendraget består av maksimalt 150 ord som refererer hovedbudskapet i artikkelen.
  1. Teksten: skal skrives med dobbel linjeavstand og 12 pkt. skrift, Times New Roman eller Arial. Absolutt maksimum 20.000 karakterer uten mellomrom (utgjør cirka 10 A4-sider med dobbelt linjeavstand). Det kan helst skrives kortere. Artikkelen kan skrives på et av følgende språk: dansk, engelsk, norsk eller svensk. Ikke oppgi forfatternavn i teksten. Arkene pagineres. Bruk kun ett nivå med overskrifter – ikke nummererte. Overskriftene skrives i halvfet, og begynner med stor bokstav, men skrives ellers med små bokstaver.
  1. Noter: skal komme som sluttnoter. Disse nummereres fortløpende og markeres i teksten med opphøyet skrift. I Word kan notefunksjonen anvendes. Antall noter bør holdes nede.
  1. Tabeller og figurer: skal ha tittel og leveres i egen fil, de skal ikke limes inn i teksten. Kilde og eventuelle forklaringer skal stå i egen note under hver tabell eller figur. Tabeller og figurer nummereres fortløpende (tabell 1,2,3… figur 1,2,3,…). Merk av i teksten omtrent hvor tabellen skal inn (tabell 1 omtrent her).
  1. Referanser: skal settes i alfabetisk orden på slutten av artikkelen på et eget ark i følgende format:

Eksempler på oppsett av artikler og bøker:

Artikler: Simonsen, E. og S.E. Ohna (2003). Behovet for kvalitetsreform i audiopedagogikken. Spesialpedagogikk, 1, 14-20

Bøker: Wahlstrøm, G.O. (1996). Konflikthåndtering. Metodebok for pedagoger. Oslo: Ad Notam Gyldendal.

Artikkelsamlinger: Ringmose, C. og S. Hilling (2000). Pædagogisk psykologi ved en korsvej. I J. Holst, S. Langager og S. Tetler (red): Specialpædagogik i en brydningstid. Århus: Systime

Offentlige utredninger o.l: NOU, Norges offentlige utredninger (2003:16). I Første rekke. Forsterket kvalitet i en grunnopplæring for alle. Oslo: Utdannings og forskningsdepartementet.

  1. Rettigheter og tidspunkter: Innsending av manuskripter til DRAMA – Nordisk dramapedagogisk tidsskrift tolkes som et uttrykk for at man har til hensikt å publisere manuskriptet i dette tidsskriftet. Det er en forutsetning at andre ikke skal motta stoffet for publisering mens det er til vurdering hos fagfellene. Artikler publisert i DRAMA kan etter en tid bli gjort tilgjengelig på nett gjennom Drama- og teaterpedagogenes hjemmesider, der tidsskriftet har en egen side. Bidragsytere som ønsker å reservere seg mot denne typen publisering, må selv melde fra til redaksjonen i tidsskriftet. Det beregnes minimum 3, maksimum 6 måneder fra artikkelen er levert til den eventuelt kan trykkes. Vanlige deadlines gjelder altså ikke for denne type stoff.

DRAMA – Nordisk dramapedagogisk tidsskrift har førsteretten til publisering, men det står forfatteren fritt å trykke artikkelen i andre publiseringskanaler, dersom DRAMA ikke finner plass til artikkelen innen et år fra leveringsdato, eller annen avtale blir gjort med redaksjonen.